Fag- og bransjeområder

På denne siden har vi samlet hovedtrekkene fra arbeidet innen EBAs fag og bransjeområder i 2025.

Anlegg og infrastruktur

I 2025 har EBA arbeidet målrettet for bedre rammevilkår, mer forutsigbare kontrakter og en mer helhetlig tilnærming til klima, gjennomføring og kapasitet i anleggsmarkedet. Arbeidet har vært tett forankret i Anleggsutvalget, Jernbaneutvalget, Asfaltutvalget og Fjellsikringsutvalget, og har omfattet både politisk påvirkning, faglig utvikling, standardisering og dialog med byggherrer og myndigheter.

Klima, utslipp og krav som virker

En hovedprioritet for Anleggsutvalget i 2025 har vært å bidra til økt kunnskap om hvor utslippene i anleggsprosjekter faktisk oppstår. EBA har arbeidet for at offentlige byggherrer i større grad skal måles på totale klimagassutslipp, ikke bare direkte utslipp fra byggeplassen.

Gjennom året er det gjennomført 13 politiske møter med stortingsrepresentanter og politisk ledelse. Budskapet har vært tydelig: Skal anleggsnæringen kutte utslipp der effekten er størst, må staten stille krav som gir et helhetlig bilde av klimaavtrykket i prosjektene. EBA har derfor tatt til orde for at departementene bruker tildelingsbrevene mer aktivt, og utvider rammen for hva offentlige byggherrer måles på.

Dette er viktig både for klimaet og for konkurransen i markedet. Riktige krav gir bedre beslutninger, mer treffsikre tiltak og større forutsigbarhet for både byggherrer og entreprenører.

EBA modellen for klimagass i totalentrepriser

Et sentralt arbeid i 2025 har vært utviklingen av EBA modellen. Modellen skal bidra til et mer forutsigbart rammeverk for håndtering av klimagass i tildeling og gjennomføring av totalentrepriser.

Målet er å redusere risiko for både byggherre og entreprenør, samtidig som klimaeffekten i prosjektene blir mer målbar og etterprøvbar. Etter flere diskusjoner i Anleggsutvalget ble modellen vedtatt i juni. Den er presentert for Statens vegvesen, som vil gi tilbakemelding i 2026.

EBA modellen er et viktig bidrag i arbeidet med å gjøre klimakrav mer praktiske, balanserte og gjennomførbare i anleggsprosjekter.

Videreutvikling av Tunnelbyggetid

Arbeidet med Tunnelbyggetid har hatt god fremdrift i 2025. Tunnelbyggetid 3.0 ble publisert i november, som en videreføring av tidligere versjoner fra 2019 og 2024.

Prosjektet er forankret i Anleggsutvalget og skal bidra til bedre planlegging, mer realistiske byggetider og større forutsigbarhet i tunnelprosjekter. Ambisjonen er å videreutvikle arbeidet med nye versjoner i 2026 og 2027.

For EBA er dette et godt eksempel på hvordan faglig samarbeid i næringen kan gi konkrete verktøy som styrker både gjennomføringsevne og kvalitet i prosjektene.

Fjellsikring

Fjellsikring er et marked i vekst, og EBA arbeider for bedre rammevilkår for foretak som jobber innen dette fagområdet. Gjennom Fjellsikringsutvalget samler EBA rundt 15 medlemsbedrifter som bidrar til faglig utvikling, bedre krav og økt forutsigbarhet i markedet.

I 2025 har utvalget videreutviklet bransjestandarden for foretak som arbeider med fjellsikring. Standarden beskriver sentrale krav til aktører i bransjen og gir føringer for tryggere og mer effektive prosjekter. Den kan brukes som et verktøy for både utførende virksomheter, byggherrer og prosjekterende.

Utvalget har også hatt dialog med fylkeskommunenes nettverk i regi av KS om miljø og kvalitetskrav. I tillegg er det utviklet samordnede maler for SHA og HMS plan, samt en felles overordnet risikovurdering i samarbeid med bestillere. Dette skal bidra til klarere rollefordeling, bedre risikoforståelse og mer relevante krav.

Den andre fagdagen for fjellsikring ble gjennomført i Oslo med rundt 100 deltakere. Arrangementet samlet bestillere, entreprenører og leverandører av teknologi, og viste bredden og utviklingen i fagområdet.

Videre vil utvalget arbeide med geologirapporter og betydningen disse har for effektivitet og sikkerhet i fjellsikringsprosjekter. Bærekraft, kvalitet og HMS vil også være sentrale temaer i arbeidet fremover.

Høringer, beslutningsstruktur og intern samhandling

Gjennom året har Anleggsutvalget gitt innspill til flere høringer. Høringen om nedbygging av myr ble en viktig sak, både faglig og organisatorisk.

Saken viste behovet for tydeligere struktur rundt utvalgenes rolle, beslutningsmyndighet og grenseflaten mellom foreningens faglige og næringspolitiske arbeid. Gjennom godt samarbeid mellom utvalg og administrasjon ble saken håndtert på en god måte. Samtidig ble det startet et arbeid med styringsdokumenter, mandater og tettere intern samhandling i EBA.

Dette arbeidet vil bidra til tydeligere prosesser og bedre koordinering i kommende saker.

Samferdselspolitikk og statsbudsjett

EBA har i 2025 fått ansvar for å forvalte samferdselspolitikken på vegne av NHO Byggenæringen. Det gir EBA en tydeligere rolle i arbeidet med å synliggjøre anleggsnæringens betydning for utvikling, vedlikehold og beredskap i Norge.

I innspillene til statsbudsjettet for 2026 har Anleggsutvalget særlig løftet frem tre hovedsaker:

Utbyggingsprosjekter som er vedtatt i Nasjonal transportplan må følges opp med nødvendige bevilgninger. Bevilgninger til vei og jernbane må minst dekke det reelle vedlikeholdsbehovet. I tillegg må utbyggingsprosjekter i Forsvarets langtidsplan følges opp med konkrete midler.

For EBA er dette også et spørsmål om kapasitet og forutsigbarhet. Næringen trenger langsiktige rammer for å kunne investere i folk, kompetanse, maskiner og teknologi.

Kontrakter, seriøsitet og standardisering

Arbeidet med kontraktsbestemmelser, standarder og seriøsitet har vært en viktig del av innsatsen i 2025. NS 8408 er publisert, og EBA har vært tett involvert i arbeidet. Standarden er viktig for å styrke forutsigbarheten i markedet og bidra til mer balanserte kontrakter.

EBA har også fulgt opp arbeid knyttet til avvik fra standardkontrakter og ubalanserte seriøsitetsbestemmelser. I tillegg pågår et arbeid med krav til lærlinger i kontrakter, der målet er å sikre krav som både bidrar til rekruttering og lar seg gjennomføre i praksis.

I kontaktutvalgsmøter har sentrale temaer vært bruk av PRIME i kontrakter, bonus og malus, grunnforhold, bruk av NS 8408, klimakrav med oppfølging og vekting, samt bruk av Tunnelbyggetid i kontrakter.

Kompetanse og rekruttering

Kompetansebehovet i anleggsnæringen er økende. EBA har i 2025 fulgt opp arbeid knyttet til utdanning og rekruttering, blant annet gjennom dialog om emnetitler og faginnhold som bedre synliggjør anlegg som fagområde.

Målet er å bidra til at flere studenter og unge fagfolk ser mulighetene i anleggsnæringen, og at utdanningstilbudene reflekterer bredden i oppgavene næringen skal løse i årene fremover.

Jernbane: kapasitet, regelverk og gjennomføring

Jernbaneutvalget har i 2025 arbeidet med flere saker som har betydning for gjennomføringsevnen i jernbaneprosjekter. En særlig viktig sak har vært krav til leder for elsikkerhet ved arbeid på elektriske anlegg langs jernbanen.

Uenighet mellom myndigheter og byggherre om kvalifikasjonskrav har skapt usikkerhet i markedet. Nye krav kan gi betydelig mangel på kvalifisert personell og få konsekvenser for planlagte jernbaneprosjekter. EBA har derfor arbeidet for en implementeringsordning som gir bransjen tid til å utdanne nok fagfolk før nytt regelverk trer fullt i kraft.

Jernbaneutvalget har også hatt dialog med politisk ledelse om hvordan bevilgninger til jernbane faktisk brukes, og behovet for bedre innsikt og tydeligere prioriteringer.

Asfalt: dialog, marked og faglig utvikling

Asfaltutvalget har hatt høy aktivitet i 2025. For første gang ble det arrangert en egen dialogkonferanse med fylkeskommuner, leverandører, entreprenører og Statens vegvesen. Konferansen ble godt mottatt og bidro til bedre dialog mellom sentrale aktører i markedet.

Gjennom høsten har det også vært stor aktivitet med konferanser og fagdager. Temaene har blant annet vært erfaringer fra tidligere kontrakter, kommende konkurranser og hvordan markedet kan utvikles videre.

Finansiering av Kontrollordningen for asfaltgjenvinning har vært en viktig sak gjennom året. Samtidig har enkelte arbeidsgrupper og dialogprosesser hatt lavere aktivitet mot slutten av året, blant annet som følge av pågående og kommende konkurranser.

EBA har også vært representert i europeisk asfaltarbeid, noe som gir tilgang til faglige perspektiver og utviklingstrekk fra andre markeder.

En tydelig stemme for anleggsnæringen

Gjennom 2025 har EBA styrket arbeidet med anlegg og infrastruktur. Felles for innsatsen er behovet for mer forutsigbarhet, bedre samspill mellom byggherrer og entreprenører, riktigere klimakrav og politiske prioriteringer som gjør det mulig å gjennomføre prosjektene Norge trenger.

Anleggsnæringen spiller en sentral rolle i utviklingen av samferdsel, beredskap, energi, forsvar og kritisk infrastruktur. EBAs arbeid handler derfor både om næringens rammevilkår og om samfunnets evne til å planlegge, vedlikeholde og bygge for fremtiden.

Bygg og bolig

Bygg og bolig

2025 har vært nok et utfordrende år for byggsektoren, spesielt innen boligbygging. Nyboligmarkedet har i stor grad stått stille, i påvente av rentekutt for å stimulere aktiviteten i markedet. Byggmarkedet har også lidd under mer krevede økonomi for kommunene som har ført til at flere planlagte prosjekter har blitt utsatt eller skrinlagt.

EBA har arbeidet aktivt for å øke Husbankens utlånsrammer, noe som resulterte i en økning fra 21 milliarder kroner i 2023 til 32 milliarder kroner etter statsbudsjettet for 2026.

Det er arbeidet for å spre kunnskap om Husbankens ordninger samtidig som det er arbeidet med å belyse og eksemplifisere hvordan kommuner og private kan samarbeide om utbygging innenfor helse og omsorg. Dette arbeidet har bidratt til økt oppmerksomhet rundt muligheter for kommunale boligprosjekter, inkludert trygghetsboliger, kommunale utleieboliger og prosjekter for salg eller utleie. Dette arbeidet vil resultere i en veileder for utbygging av omsorgsboliger i 2026.

Byggekostnader

Byggekostnadene har holdt seg stabilt på ett høyt nivå gjennom 2025.

I 2025 ble næringen invitert av Kommunaldepartementet til å komme med forslag til besparende tiltak for å få ned byggekostnadene. Næringen leverte 72 forslag før sommeren 2025. På bakgrunn av disse forslagene har det vært løpende dialog med departementet.

EBA har arbeidet med å utvikle en boligmodell som gjør det mulig å beregne og underbygge hvor det er størst potensiale for kostnadsbesparelser. Det er sett på tiltak i hele næringens verdikjede inkludert rammebetingelser fra statlige og kommunale myndigheter. Arbeidet fortsetter i 2026.

EBA har også arbeidet videre med å spre kunnskap om muligheten som samspill som gjennomføringsmodell gir for å sørge for mest mulig bygg for pengene og samtidig bærekraftige løsninger. Ny veileder for bærekraftig rehabilitering, ombygging og tilbygg ble lansert på Klimakonferanser i 2025.

Et bilde som inneholder tekst, skjermbilde KI-generert innhold kan være feil.

Byggherredialog 

EBA er i direkte dialog med flere statlige og kommunale kunder om kostnadsbesparende tiltak og reduksjon av risiko, som blant annet Statsbygg, Forsvarsbygg og Oslo kommune. Dette arbeidet fortsetter i 2026.

Digitalisering

Digitalisering I 2025 videreførte EBA arbeidet med å gjøre digitalisering til et praktisk konkurransefortrinn for medlemsbedriftene. Vi hadde særlig oppmerksomhet på felles standarder og bedre flyt av informasjon mellom aktørene i prosjektene, slik at bransjen kan bruke mindre tid på manuelle tilpasninger og mer tid på gjennomføring.

Vi fulgte opp viktige bransjeinitiativ for bedre produktinformasjon og mer enhetlige løsninger, og vi bidro til pilotarbeid og erfaringsdeling – blant annet knyttet til hvordan klimadata kan følge varer og leveranser på en enklere og mer pålitelig måte.

Gjennom EBAs fagmiljøer løftet vi behovet for tydeligere og mer samordnede digitale krav, bedre samhandling mellom entreprenører, rådgivere, arkitekter og byggherrer, og tiltak som gir høyere datakvalitet og mer effektiv drift og vedlikehold over tid.

BIM/VDC-veilederen som det har vært jobbet med lengre tid ble ferdigstilt og veilederen vil bli publisert våren 2026.

Bærekraft

Klima, energi – og miljøutvalget (KEM) jobber for standardiserte rammevilkår

Taksonomi

Arbeidet med en felles bransjetolkning av EUs taksonomi for bygg- og anleggsnæringen ble ferdigstilt i 2025 gjennom samarbeid mellom EBA, Grønn Byggallianse og RIF. Formålet har vært å etablere et omforent og praktisk rammeverk for hvordan taksonomikravene skal forstås og anvendes i næringen, og å redusere ulik praksis og tolkning mellom entreprenører, byggherrer og kontrollmiljøer.

Den ferdigstilte bransjetolkningen er etablert som et felles referansegrunnlag for næringen og vil lanseres i 2026. Den vil avstemmes og oppdateres i takt med endringer og presiseringer i taksonomiregelverket når disse kommer i 2026. Dette skal bidra til fortsatt enhetlig praktisering av kravene og økt forutsigbarhet for både entreprenører og byggherrer.

Bærekraftsrapportering

I 2025 har EBA fulgt og gitt innspill til forenkling av reglene om bærekraftsrapportering (CSRD) i form av «Omnibus pakke I» gjennom vår europeiske bransjeorganisasjon, FIEC.  Videre har EBA deltatt i arbeidet med utarbeidelse av veileder til den europeiske standarden for frivillig bærekraftsrapportering (VSME) i samarbeid med blant annet Finans Norge, Revisorforeningen og Brønnøysundregisteret.

VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs) er en frivillig og forenklet bærekraftsrapporteringsstandard. Standarden gir små og mellomstore foretak et rammeverk for å møte økende krav om bærekraftsinformasjon fra kunder og oppdragsgivere. VSME-standarden sikrer at små og mellomstore foretak kan svare en gang til potensielt mange aktører.

Veiledningen tar utgangspunkt i at den enkelte virksomhet kjenner sin organisasjon best, og følgelig kan ta valg og beslutninger i rapporteringen som passer med egen virksomhet. Veiledningen lanseres i 2026.

Digital flyt av klimadata

BEAst Supply 4.0 er en bransjestandard som gjør det mulig å sende klima‑ og miljødata digitalt sammen med handelsmeldinger som for eksempel faktura. I Norge er standarden anbefalt tatt i bruk av EBA gjennom Byggstand, for å redusere manuelt arbeid og sikre effektiv, maskinlesbar datadeling i verdikjeden.

EBA har i samarbeid med Virke sendt ut et brev til aktører i byggenæringen hvor vi anbefaler bruk av Beast Supply for å sikre en mer effektiv, bærekraftig og digital byggenæring. Dette vil følges opp av ytterligere tiltak i 2026 for å bidra til å operasjonalisere bruk av bransjestandarden.

Byggenæringens klimakonferanse 2025

Tradisjonen tro ble byggenæringens klimakonferanse arrangert i Oslo rådhus i samarbeid ed NHO Byggenæringen. Deltakerantallet er stabilt høyt med over 300 deltakere og ble avsluttet med utdeling av bærekraftspris på Høyres Hus. Det har i ettertid kommet flere henvendelser fra aktører som ønsker å ta del i planleggingen av neste år konferanse.

Forbud mot nedbygging av myr

Miljødirektoratet sendte på høring et forslag om forbud mot nedbygging av myr. Bakgrunnen for forslaget er at myr er blant de mest karbonrike naturtypene i Norge. Når myr bygges ned eller dreneres, frigjøres store mengder lagret karbon som CO₂, og virker dermed direkte klimaforverrende.

EBA støttet et forbud mot nedbygging av myr av hensyn til klima, naturmangfold og klimatilpasning, men mente forbudet må innrettes slik at det ikke skaper unødvendig byråkrati eller hindrer samfunnskritiske tiltak.

EBA etterlyste en klar, entydig og praktisk anvendbar definisjon av myr, basert på pålitelig kartgrunnlag som egner seg for bruk i planprosesser. EBA etterlyser også økte bevilgninger til restaurering av myr.

Digitalisering av Byggekostveilederne 

Veileder for klimagassreduksjoner for formålsbygg og boligblokker var en stor suksess i 2023, og arbeidet med å oppdatere og digitalisere disse startet i 2025. Veilederne gir verdifull innsikt i kost-nytte ved CO2-kutt.

I veilederne kan man enkelt se hvordan man kan oppnå:

  1. 20% kutt uten ekstra kostnad.
  2. Kostnadseffektive CO2-kutt for de som ønsker å gjøre mer, både for boligblokker og formålsbygg.
  3. Samspillsavtaler – som kan forløse gode prosjekter, hvor kost-nytte på klimagassutslippene kan vurderes i tidlig fase, før de store beslutningene er tatt og entreprenøren er låst til en løsning.

Veilederne har blitt trukket frem i mange sammenhenger og brukes i dag blant annet til kursing av kommuner og byggherrer, som nevnt tidligere i årsrapporten. Disse finner dere på www.eba.no.

HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet

Bygg og anleggsnæringen skal være skadefri og ha et arbeidsmiljø som utvikler mennesker, virksomheter og prosjekter. HMS er derfor et område der medlemsbedriftene i EBA har stor nytte av å samarbeide, dele erfaringer og utvikle felles kunnskap. Målet er å styrke sikkerhetskulturen i hele næringen, og bidra til gode holdninger, trygg adferd og systematisk forbedringsarbeid.

EBA har to HMS utvalg. Det ene utvalget arbeider bredt med HMS i bygg og anlegg, mens det andre er et eget HMS nettverk for bedrifter som arbeider med veidrift, veivedlikehold og asfalt. Utvalgene er viktige kompetanseorganer for EBA, og bidrar til at erfaringer, løsninger og kunnskap fra medlemsbedriftene deles og tas i bruk på tvers av næringen.

HMS utvalgene bistår EBAs styre, medlemmer og administrasjon i HMS spørsmål, og er en viktig bidragsyter i arbeidet med lover, forskrifter, veiledere og bransjerettede tiltak. Utvalgene bidrar også til utvikling av HMS opplæring i samarbeid med Entreprenørskolen, og deltar i prosjekter, konferanser og seminarer som fremmer et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø.

For EBA handler HMS arbeidet særlig om tre områder: kompetanseheving, påvirkning og veiledning. Gjennom dette arbeidet skal EBA bidra til at medlemsbedriftene får tilgang til relevant kunnskap, gode verktøy og felles arenaer for læring og utvikling.

Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg, SfS BA, er et viktig strategisk virkemiddel for å samle verdikjeden om et tryggere og mer helsefremmende arbeidsmiljø. EBA er partner i SfS BA og bidrar aktivt i arbeidet. EBA samarbeider også tett med NHO Byggenæringen og IA bransjeprogrammet for bygg og anlegg.

I 2025 har EBA særlig prioritert arbeidet med:

• deltakelse i SfS BA
• utvikling av meny og veileder for forutseende HMS indikatorer
• oppdatering av veileder for H verdi
• utvikling og gjennomføring av HMS kurs
• HMS konferansen
• EBAs syke og fraværsstatistikk

Syke og fraværsstatistikk

EBA utarbeider hvert år syke og fraværsstatistikk basert på tall fra medlemsbedriftene. I 2025 svarte 183 bedrifter på undersøkelsen. Disse representerer 97 prosent av årsverkene i EBAs medlemsbedrifter, og gir dermed et solid grunnlag for å følge utviklingen i næringen.

Sykefraværet i 2025 var på 5,63 prosent, mot 5,62 prosent i 2024. Det viser et stabilt nivå fra året før.

H verdien, som viser hyppigheten av arbeidsulykker med fravær per én million arbeidede timer, gikk ned fra 5,12 i 2024 til 4,03 i 2025. Også H2 verdien gikk ned, fra 19,93 i 2024 til 15,64 i 2025. Dette er en positiv utvikling og viser at det systematiske sikkerhetsarbeidet i næringen gir resultater.

F verdien, som viser fraværsdager som følge av skader per én million arbeidede timer, var i 2025 på 76,32. A verdien, som viser alvorlighetsgrad, var på 18,95. Tallgrunnlaget for antall fraværsdager er imidlertid ufullstendig, og disse verdiene må derfor tolkes med varsomhet.

Juridisk

Sentrale oppgaver for juridisk avdeling i 2025 har vært å bidra til utvikling og endring av regelverk som gir viktige rammer for bransjen. Det er også arbeidet med standardisering og medlemsbistand i enkeltsaker. Det er holdt kurs, særlig innen entreprisestandardene og byggherreforskriften.

Et særlig fokus har vært å arbeide for å fjerne urimelige avvik fra standardkontraktene, samt seriøsitetskrav som avviker fra de omforente seriøsitetsbestemmelsene.

Det har også vært viktig å bidra til økte rammer for Husbanken og etablere direkte dialog med kunder for å få flere prosjekter ut i markedet. Det er gjennomført samspillsseminarer for offentlige og private kunder over hele landet, med vekt på finansiering og samspill som gjennomføringsmodell.

Forenkling av regelverk, både nasjonalt og innenfor EØS, har også vært sentralt i en tid med høye byggekostnader og en krevende markedssituasjon.

Entrepriserett

Bruk av balanserte vilkår og omforente seriøsitetskrav

EBA har i 2025 hatt omfattende dialog og samarbeid med store statlige og kommunale byggherrer om urimelige avvik fra standardkontrakter i bygg og anleggskontrakter. Arbeidet har særlig vært rettet mot avvik og særkrav knyttet til ansvar, risiko, sanksjoner, seriøsitet, klima og miljø.

Målet har vært å redusere omfanget av urimelige og ubalanserte avvik fra standardkontraktene. EBA har lagt vekt på behovet for mer standardiserte og forholdsmessige kontraktsbestemmelser, og på sammenhengen mellom kontraktsutforming, gjennomførbarhet og kostnadseffektiv prosjektgjennomføring.

I forhandlingene har EBA særlig fremhevet entreprenørenes behov for å møte en standardisert seriøsitetsmodell som partene i arbeidslivet og offentlige fagmyndigheter er enige om. Arbeidet fortsetter i 2026 og vil bli utvidet til flere byggherrer.

Entreprisejuridisk seminar

Den årlige entreprisejuridiske konferansen ble gjennomført også i 2025. Arrangementet samlet nesten 300 deltakere fysisk og videreførte tradisjonen som en viktig faglig møteplass for entrepriserett.

Tvisteløsning

Bransjen og byggherresiden har sammen med juridiske fagmiljøer etablert et meklingssenter for bygg og anlegg. Senteret er organisert som en forening, der sentrale aktører i næringen er medlemmer og deltar i styrende organer. EBAs medlemsbedrifter kan melde seg inn som direkte deltakere.

I 2025 er det avholdt kurs for eksperter og meklere. Den tidligere oppmannslisten er erstattet med en oppdatert ekspertliste. Listen består av sentrale eksperter på tvisteløsning innen bygg og anlegg, med juridisk og teknisk kompetanse fra ulike deler av næringen.

Offentlige anskaffelser

I 2025 har juridisk avdeling hatt et særskilt fokus på arbeidet med ny lov om offentlige anskaffelser, som trådte i kraft 1. januar 2026. EBA har deltatt aktivt i lovarbeidet gjennom høringsinnspill, dialog med myndigheter og oppfølging av utredningsarbeidet på anskaffelsesområdet.

Arbeidet har vært rettet mot å sikre et regelverk som gir forutsigbarhet, effektiv konkurranse og balanserte kontraktsforhold i bygg og anleggsprosjekter. EBA har vært opptatt av at forenkling av regelverket ikke må svekke leverandørenes rettssikkerhet, og at sentrale prinsipper som bruk av standardkontrakter og tydelige rammer for oppdragsgivers styringsrett videreføres og fungerer i praksis.

Juridisk avdeling har også lagt ned betydelig arbeid i veiledning og formidling overfor medlemmer og offentlige oppdragsgivere om samspillet mellom anskaffelsesregelverket, kontraktstandarder og gjennomføringsmodeller.

Seminarrekke om samspill, grønne anskaffelser og finansiering

EBA har gjennomført en seminarrekke om samspill som gjennomføringsmodell, med presentasjon av EBAs nye samspillsveileder. I tillegg har grønne anskaffelser og samarbeid om finansiering av offentlige prosjekter stått på programmet.

Seminarene har i hovedsak vært rettet mot kommuner. Målet har vært å øke kunnskapen om statlige finansieringsmuligheter, få flere prosjekter ut i markedet og styrke kunnskapen om samspill som gjennomføringsmodell. Seminarrekken fortsetter i 2026.

Plan og bygningsrett

Endringer i reglene om beregning av tidsfrister i byggesaker

I 2025 ble forslag om endringer i plan og bygningsloven og byggesaksforskriften sendt på høring. Formålet var å tydeliggjøre og effektivisere reglene om beregning av tidsfrister i byggesaker.

Bakgrunnen er at dagens regler, der fristene løper fra «fullstendig søknad», har ført til ulik kommunal praksis, mindre forutsigbarhet og forsinkelser i byggesaksbehandlingen.

Et hovedgrep i forslaget er at saksbehandlingsfristen skal starte når søknaden er mottatt i kommunen, og ikke først når kommunen vurderer søknaden som fullstendig. Dette skal gi klarere fristberegning, færre skjønnsmessige vurderinger, mer effektiv saksbehandling og bedre sammenheng mellom fristreglene og reglene om gebyrbortfall.

Dersom søknaden mangler nødvendige opplysninger, skal kommunen benytte reglene om retting og gi søker en frist til å komplettere søknaden.

EBA har støttet forslaget og påpekt at fristberegning fra mottatt søknad forutsetter effektiv mottakskontroll i kommunen. EBA har også understreket at frister for retting i noen tilfeller må fastsettes i dialog med søker, avhengig av hva som må rettes. Avvisning av søknader må kunne påklages.

Forenklinger i plan og bygningsloven med forskrift

Vekst i byggekostnader, lav boligbygging og økende bekymring for boligtilgangen i Norge har gitt økt oppmerksomhet om kostnader og effektivisering.

Det ble i 2025 etablert en arbeidsgruppe etter initiativ fra bransjen for å identifisere tiltak som raskt kan bidra til lavere kostnader, kortere tidsbruk og mindre risiko i byggeprosjekter.

Et sentralt utgangspunkt for arbeidet var at saksbehandling og offentlige prosesser i seg selv er betydelige kostnadsdrivere, i tillegg til tekniske krav. Gruppen pekte særlig på lange behandlingstider i plan og byggesak, omfattende dokumentasjonskrav og tekniske krav som i enkelte tilfeller er for lite fleksible.

Resultatet ble 72 forslag som samlet kan bidra til å redusere både direkte byggekostnader og indirekte kostnader knyttet til tid, usikkerhet og administrative byrder. EBA har spilt inn forslag til regelendringer og prioritering av tiltak.

Arbeidet er et viktig startpunkt for en bredere reform av plan og byggesaksprosessen. Målet er å få fart på boligbyggingen og gjøre det mulig å bygge mer, raskere og mer kostnadseffektivt, samtidig som krav til byggkvalitet ivaretas. Arbeidet fortsetter i 2026.

Standardisering

Standardkontrakt for store totalentrepriser ble ferdigstilt etter høring i 2025 og lansert i januar 2026. Tilhørende underentreprisestandarder for totalentreprise ble lansert samtidig.

I de nye standardene er det utviklet en struktur med flere nye elementer sammenlignet med tidligere kontraktstandarder. Blant annet innføres begrepet «referansegrunnlag» som utgangspunkt for vurdering av faktiske grunnforhold. Endringsmekanismen er gjennomgående brukt som et sentralt styringsverktøy for begge parter, og omfatter enhver endring, inkludert forhold oppdragsgiver har risikoen for.

Revisjon av rådgiverkontraktene har pågått i 2025 og er ennå ikke avsluttet. Det har også vært arbeidet med standardisering av ny blankett for kjøp av håndverkertjenester og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Disse standardene forventes ferdigstilt i 2026.

Ny standard for innleie ble lansert i 2025. Standarden gir et felles og balansert kontraktgrunnlag for innleie av arbeidskraft mellom profesjonelle parter, og skal bidra til større forutsigbarhet og klarere ansvarsforhold. Standarden er særlig aktuell i lys av endrede og mer restriktive regler for innleie, og legger til rette for ryddige og etterprøvbare avtaler i tråd med gjeldende regelverk.

Compliance

EBAs personalhåndbok ble i 2025 revidert i tråd med oppdaterte etiske retningslinjer. Juridisk avdeling har samtidig gjennomført en helhetlig gjennomgang av EBAs styrende dokumenter, blant annet fullmaktsmatriser og policyer.

Arbeidet omfatter antikorrupsjonspolicy, innkjøpspolicy, reisepolicy og policy for digital samhandling og personvern. Dokumentene bygger på NHOs policyer og er tilpasset EBA der det har vært naturlig.

EBA har tidligere utarbeidet regler for etterlevelse av konkurranselovgivningen. I 2025 ble det vedtatt rutiner for etterlevelse av konkurranseloven, inkludert rutiner for håndtering av interessekonflikter for ansatte. Det har også vært løpende oppfølging av EBAs retningslinjer på området.

Etterlevelse av åpenhetsloven inngår som en del av EBAs samlede compliancearbeid.

Andre fagfelt

Husbankens finansieringsordninger

Husbanken er et viktig virkemiddel i krevende tider for bransjen. EBA har arbeidet for å øke bevilgningene til Husbanken og for å styrke kunnskapen om hvordan ordningene kan bidra til aktivitet i markedet.

I 2025 disponerte Husbanken totalt 45 milliarder kroner i lån, tilskudd og bostøtte, som er 2,9 milliarder mer enn året før. Rammen for lån til boligkvalitet, som også kan benyttes til nyoppføring av boliger, har økt og bidratt til aktivitet i et vanskelig marked.

EBA har gjennomført webinarer og samlinger om Husbankens finansieringsordninger for medlemmer og kommuner.

EØS rett

EBA har bidratt med innspill til europeisk arbeid med nye anskaffelsesregler, som er varslet sendt på høring i 2026. Arbeidet har særlig vært rettet mot miljøkrav og sosiale krav i offentlige anskaffelser, samt behovet for å opprettholde prinsippet om at kravene må ha tilknytning til kontraktsgjenstanden.

Medlemsbistand og fordeler 2025

EBA har videreført rådgivningstjenesten og bistod i 2025 medlemsbedrifter med rådgivning og tvistesaker. Rådgivningen har først og fremst vært knyttet til entrepriserett, plan og bygningsrett og offentlige anskaffelser.

Kommunikasjon og næringspolitikk

Kommunikasjon

I 2025 jobbet EBA mer målrettet og strategisk med kommunikasjon for å skape økt forståelse for næringens betydning i samfunnet, og for å bidra til gjennomslag i saker som er viktige for medlemsbedriftene. Kommunikasjon har vært et viktig virkemiddel for å synliggjøre EBAs arbeid, løfte fram medlemmenes interesser og styrke organisasjonens posisjon som en tydelig stemme.

Et sentralt mål gjennom året har vært å styrke den løpende dialogen med medlemmene. EBA har prioritert relevant og nyttig informasjon gjennom nyheter, medlemsoppdateringer, invitasjoner til kurs, møter og webinarer. Målet har vært å gjøre det enklere for medlemsbedriftene å holde seg oppdatert på aktuelle saker, regelverksendringer, næringspolitiske prosesser og tilbud i regi av EBA og NHO Byggenæringen.

I tillegg har EBA arbeidet for økt synlighet i digitale kanaler. Dette har omfattet mer aktiv bruk av nettsider, nyhetsbrev og sosiale medier for å nå ut med budskap, dele kunnskap og synliggjøre saker som påvirker næringen. Den digitale tilstedeværelsen har også vært viktig for å nå bredere ut til beslutningstakere, samarbeidspartnere og andre aktører med interesse for bygg- og anleggsnæringen.

For å styrke dette arbeidet opprettet EBA i 2025 en egen stilling som kommunikasjonsrådgiver. Stillingen ble besatt i mars, og har bidratt til økt kapasitet, bedre planlegging og mer systematisk arbeid med både intern og ekstern kommunikasjon. Dette har gitt EBA et sterkere grunnlag for å jobbe langsiktig med synlighet, budskapsutvikling og medlemskommunikasjon.

Næringspolitikk

I 2025 hadde EBA høy aktivitet i det næringspolitiske arbeidet. Målet har vært å styrke rammevilkårene for bygg og anleggsnæringen i en krevende markedssituasjon, og bidra til at medlemsbedriftene får bedre forutsigbarhet, mer balansert risiko og bedre vilkår for å gjennomføre prosjekter.

EBA har særlig arbeidet for mer forutsigbare offentlige investeringer og et jevnere tilsig av prosjekter. Dette har blant annet skjedd gjennom innspill til statsbudsjettet og i viktige beslutningsprosesser knyttet til samferdsel og offentlige bygg.

Offentlige anskaffelser og kontrakter har også vært et sentralt område. EBA har hatt dialog med statlige og kommunale byggherrer for å redusere urimelige særvilkår, bidra til en bedre risikofordeling og sikre at prosjektene blir mer gjennomførbare for både byggherrer og entreprenører.

I boligpolitikken har EBA arbeidet for tiltak som kan øke tempoet i boligbyggingen. Raskere og mer effektive plan og byggesaksprosesser har vært særlig viktig, sammen med bedre bruk av Husbanken som virkemiddel for å realisere flere boliger, omsorgsboliger og aldersvennlige botilbud.

Gjennom høringsinnspill, møter, samarbeid i NHO fellesskapet og tett dialog med utvalg og regionforeninger, har EBA arbeidet for løsninger som gir mer prosjekt for pengene, styrker seriøsiteten i markedet og gjør det enklere for medlemsbedriftene å levere trygt, effektivt og med høy kvalitet.

Kompetanse og rekruttering

Kompetanseavdelingen skal ivareta medlemsbedriftenes interesser ved å påvirke utvikling av innhold i både offentlige og private utdanningstilbud slik at disse i størst mulig grad er i overensstemmelse med EBAs interesser og behov. Tilgang på tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er en forutsetning for å utvikle bygge- og anleggsnæringen, og ruste den for omstilling og bærekraftig vekst. 

Kompetanseavdelingens arbeid kan deles i to:

  • Kompetanse- og utdanningspolitisk arbeid 
  • Rekruttering til næringen; fra lærlinger til ingeniører 

EBAs medlemsbedrifter har målsetting om å ha tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft fra alle utdanningsnivåer innenfor EBAs virkeområder. 

Kompetanse- og utdanningspolitisk arbeid 

Bidrar til fremtidens utdanning: 

EBA har både eierinteresser og interesser i totalt 14 bygg- og anleggsfag, og er med på å forme fremtidens utdanninger innen bygg og anlegg. Både i fag- og yrkesopplæringen, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) og bachelor- og masterutdanninger. EBA er med å opprette nye yrkesfag og nye studieløp. Vi deltar på mange arenaer der beslutningene tas, internt i NHO-fellesskapet, og eksternt i dialog med faglige råd, utvalg og utdanningsmyndigheter. Målet med EBAs store engasjement for fag- og yrkesopplæringen er en fagutdanning tilpasset arbeidslivets behov, samt økt gjennomføring i utdanningene.  

Kåring av Norges mest attraktive arbeidsgiver for yrkesfagelever og lærlinger: 

For andre gang ble det i 2025 gjennomført en undersøkelse rettet mot utvalgte lærlinger og elever på videregående skoler i utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Det er EBA og EBAs kompetanseutvalg, i samarbeid med Whydentify, som stod bak undersøkelsen. Undersøkelsen så på elevenes og lærlingenes ønsker og forventninger til arbeidslivet, hvilke tanker de har om sin fremtidige karriere og hvem de opplever er de mest attraktive arbeidsgiverne i landet. Den 13. mai arrangerte EBA kåring av Norges mest attraktive arbeidsgiver for denne gruppen. Veidekke stakk av med seieren, med Skanska og Mesta som nummer to og tre. 

Kurs og konferanse

EBA tilbyr et bredt kurstilbud innen jus, HMS, ledelse og tekniske fag. I 2025 ble det gjennomført 48 kurs med totalt 787 deltakere.

Kursene tilbys som fysiske, digitale og bedriftsinterne opplæringer. I 2025 var etterspørselen størst etter digitale og bedriftsinterne kurs. Kursaktiviteten har samtidig vært påvirket av usikkerheten i markedet. EBA har derfor tilpasset tilbudet til etterspørselen og satt opp færre kurs enn året før. Det har bidratt til at de fleste kursene ble gjennomført som planlagt, med kun et fåtall avlysninger.

Webinarer

I tillegg til kursene arrangerte EBA to medlemswebinarer i 2025, med totalt 167 deltakere. Webinarene tok for seg aktuelle temaer som seriøsitetsbestemmelser og bærekraftsregulering.

Konferanser

EBA hadde ansvaret for den praktiske gjennomføringen av seks konferanser i 2025. Konferansene samlet medlemsbedrifter, samarbeidspartnere og andre aktører i og rundt bygg og anleggsnæringen til faglig påfyll, erfaringsdeling og diskusjon om viktige temaer for næringen.

I 2025 gjennomførte EBA følgende konferanser:

  • Entreprenørdagen, med 139 deltakere.
  • EBAs opplæringskonferanse, med 48 deltakere.
  • Kåring av Norges mest attraktive arbeidsgiver for yrkesfagelever og lærlinger i bygg og anleggsnæringen, med 65 deltakere.
  • HMS konferansen for bygg og anlegg, med 697 deltakere.
  • Fjellsikringsdagen, med 99 deltakere.
  • Drift og vedlikeholdskonferansen, med 68 deltakere.

Byggenæringens Nettskole

Byggenæringens Nettskole er en digital læringsplattform med relevante e læringskurs for hele byggenæringen. Plattformen brukes både av utførende fagarbeidere og andre aktører i verdikjeden.

EBA tilbyr 16 egenutviklede e læringskurs gjennom nettskolen. I tillegg samarbeider EBA med eksterne kurstilbydere som NELFO, Lifting & Safety International, TEKNA, EcoOnline og Norsk Industri. Samarbeidet bidrar til et bredt og relevant kurstilbud for næringen.

E læringskursene gjør kompetanseheving mer tilgjengelig og fleksibel for bedriftene. I 2025 hadde Byggenæringens Nettskole en inntekt på om lag 1,7 millioner kroner.

Kurs for elever og lærlinger

Byggopp kontorene har tilgang til en omfattende portefølje av e læringskurs som tilbys elever i videregående skole og lærlinger i byggenæringen. Dette bidrar til å styrke opplæringen og gjøre relevant kompetanse tilgjengelig tidlig i utdanningsløpet.