Forutseende HMS indikatorer

Denne veilederen gir en innføring i forutseende HMS-indikatorer for entreprenører innen bygg og anlegg. Den forklarer hva slike indikatorer er, hvordan virksomheter kan utvikle egne, og hvordan de kan brukes til å gi et mer helhetlig bilde av HMS-status. Målet er å styrke det forebyggende arbeidet og redusere risikoen for skader og ulykker. Hoveddelen av veilederen består av en «meny» med eksempler på forutseende HMS-indikatorer. Disse kan benyttes direkte eller fungere som inspirasjon til å utvikle egne indikatorer tilpasset virksomhetens behov. NB! Vi gjør oppmerksom på at dette er en beta-versjon av veilederen, og tar gjerne i mot innspill til forbedring.

Hvorfor ta i bruk denne veilederen

I bygg og anlegg har skadestatistikk i mange år vært brukt som den dominerende indikatoren for å vurdere status i sikkerhetsarbeidet. Det er imidlertid viktig å være klar over at lave skadetall ikke nødvendigvis er et tegn på godt HMS- arbeid. Skadestatistikk alene gir begrenset støtte i det forebyggende arbeidet, særlig fordi de fleste registrerte skader er mindre alvorlige og sjelden knyttet til de største risikoområdene.

SfS BA anbefaler derfor bruk av forutseende sikkerhetsindikatorer. Disse gir kontekst til skadestatistikken og støtter en mer proaktiv og forebyggende tilnærming  («Forutseende HMS- indikatorer», 2025). 

Denne veilederen gir entreprenører i bygg og anlegg praktisk støtte til å ta i bruk forutseende indikatorer i sikkerhetsarbeidet. Mens reaktive indikatorer, som skadestatistikk, måler resultatene av sikkerhetsarbeidet, måler forutseende indikatorer sikkerhetsarbeidet i seg selv. Hensikten er å identifisere forhold som påvirker sikkerheten slik at tiltak kan iverksettes før disse forholdene fører til skader eller ulykker

Forutseende indikatorer skal supplere – ikke erstatte – reaktive indikatorer. Det er viktig å understreke at verken proaktive eller reaktive indikatorer egner seg til direkte benchmarking mellom entreprenører eller prosjekter. For å få innsikt i HMS-status og kvaliteten på sikkerhetsarbeidet, kreves kvalitative vurderinger. I denne sammenhengen kan en kombinasjon av forutseende og reaktive indikatorer, samt oppfølging av hvordan de brukes til læring og forbedring, kunne gi et solid grunnlag

Veilederen inneholder en meny med eksempler på 12 forutseende HMS- indikatorer fordelt på åtte kategorier. Entreprenører oppfordres til å velge en eller flere av disse. De kan tas i bruk direkte eller benyttes som inspirasjon til å utvikle egne, med mål om å etablere et balansert sett som er tilpasset virksomhetens behov.

Hva er forutseende indikatorer?

Forutseende indikatorer måler sikkerhetsarbeidet

Forutseende indikatorer måler sikkerhetsarbeidet.

Forutseende indikatorer – også kjent som proaktive eller ledende indikatorer – gir tidlige signaler om forhold som kan påvirke sikkerheten før en hendelse oppstår. De brukes som verktøy for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsarbeidet.

Mens reaktive indikatorer måler resultatene av sikkerhetsarbeidet, måler forutseende indikatorer sikkerhetsarbeidet i seg selv.  Hensikten er å identifisere risikofaktorer og iverksette tiltak før disse utvikler seg til skader eller ulykker.

Figur 1 illustrerer sammenhengen mellom sikkerhetsarbeid (målt med forutseende indikatorer) og sikkerhetsresultater (målt med reaktive indikatorer). De forutseende indikatorene er ment å supplere reaktive indikatorer.

Figur 1. Sammenhengen mellom sikkerhetsarbeid, sikkerhetsresultater, forutseende indikatorer og reaktive indikatorer

Sikkerhetsarbeid kan være så mangt, og vi må prioritere hvilke deler av sikkerhetsarbeidet vi skal måle, hvor mange indikatorer vi skal ha, og hvilke. I menyen i denne veilederen er det eksempler på 12 indikatorer, som er gruppert i åtte kategorier i sikkerhetsarbeidet (Figur 2).

Figur 2. Kategorier i sikkerhetsarbeidet brukt i menyen i denne veilederen

Hvordan bruke menyen

ㅤ

Menyen under inneholder enkle indikatorer som entreprenører kan velge blant, eller bruke som inspirasjon. Det er ikke nødvendig å bruke alle indikatorene - hver virksomhet må selv vurdere hvilke som er relevante. Behovene vil variere, og valg av indikatorer bør tilpasses:

  • risikobildet
  • tilgjengelige data,
  • hva man ønsker å prioritere osv.

Indikatorene bør gjenspeile produksjonstype og aktivitetene i organisasjonen eller prosjektet. Entreprenører varierer i størrelse og kompleksitet – noen vil ha behov for flere indikatorer, andre færre. Det anbefales å bruke flere indikatorer for å oppnå balanse mellom styrker og forbedringsområder.

Indikatorene er gruppert i åtte kategorier av sikkerhetsarbeid (Figur 2) og bygger på data som ofte er tilgjengelig eller enkle å samle inn f.eks. gjennom inspeksjoner og vernerunder.

Hver indikator beskrives med:

  • kategori (jf. figur 2)
  • navn på indikator
  • hva indikatoren måler
  • hvordan indikatoren måles
  • hvorfor indikatoren er viktig
  • styrker ved indikatoren
  • svakheter ved indikatoren
  • hjelpespørsmål

Lag egne indikatorer

‎ 

Menyen presenterer forslag til noen enkle indikatorer man kan tas i bruk direkte. Entreprenører oppfordres også til å utvikle egne forutseende indikatorer tilpasset eget risikobilde og prioriteringer i HMS- arbeidet. Dette trenger ikke være komplisert, og kan med fordel gjøres i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det kan være særlig nyttig å lage indikatorer knyttet til identifiserte og prioriterte farekilder.

Eksempel:

Steg 1: Velg en fare og definer en indikator

Reaktive indikatorer viser at arbeid i høyden innebærer høy risiko, f.eks. grunnet mangler ved rekkverk, montering, klatring på utsiden av stillas, eller feil bruk av fallsikringsutstyr. En relevant forutseende indikator kan da være «Inspeksjon av arbeid i høyden».

Steg 2: Sett et mål

Indikatoren kan være antall daglige inspeksjoner og utbedringer. Et konkret mål kan være: Én inspeksjon og eventuell utbedring per dag.

Steg 3: Bruk indikatoren

  • Utarbeid en sjekkliste over forhold som skal kontrolleres, for eksempel rekkverk, fallsikringsutstyr og etterlevelse av regler)
  • Mål jevnlig, og vurder utviklingen over tid
  • Evaluer og juster mål, resultater og sjekkliste ved behov

Sentrale steg

ㅤ

Sentrale steg i arbeidet med forutseende indikatorer

  1. Bruk menyen for å identifisere relevante indikatorer
  2. Sørg for at indikatorene gjenspeiler produksjonen og aktivitetene i din organisasjon
  3. Etterstreb balanse mellom indikatorer i ulike kategorier (jf. Figur 2)
  4. Utvikle gjerne egne indikatorer som utfyller de foreslåtte i
  5. Gi nødvendig opplæring og informasjon til involverte aktører

Evaluere på forutseende indikatorer

Hvordan evaluere på forutseende indikatorer

Forutseende indikatorer er verktøy for å styre sikkerhetsarbeidet og fremme kontinuerlig forbedring. På samme måte som reaktive indikatorer kan de manipuleres, og bør derfor  ikke benyttes til  kvantitativ sammenligning mellom entreprenører og prosjekter (benchmarking). Oppdragsgivere - som byggherrer og hovedentreprenører - kan imidlertid gjøre kvalitative vurderinger av hvordan entreprenører arbeider proaktivt og benytter forutseende indikatorer. Følgende spørsmål kan være nyttige i vurderingene:

  1. Hvilke indikatorer brukes?
  2. Hvorfor er disse valgt?
  3. Hvordan brukes indikatorene?
  4. Hvilken utvikling observeres over tid?
  5. Bruk hjelpespørsmålene i menyen for å evaluere modenhet og forbedringspotensial

Teoretisk forankring

 

Sikkerhetslitteraturen legger stor vekt på proaktivt arbeid og bruk av forutseende indikatorer. Denne veilederen er inspirert av flere teoretiske tilnærminger, blant annet sikkerhetsstyring og -ledelse, HOP (Human and Organizational Performance) og sikkerhetskultur.

Indikatorer bør knyttes til sentrale elementer i sikkerhetsstyring og ledelse. ISO 45001:2018 – standarden for ledelsessystemer for arbeidsmiljø – beskriver viktige komponenter som lederskap og medvirkning, risikovurdering, målsetting, støtte, evaluering og kontinuerlig forbedring. For å kunne evaluere og forbedre, kreves gode indikatorer. Mange av disse elementene er også forankret i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Det anbefales derfor å inkludere indikatorer som reflekterer styring og ledelse.

Det er samtidig viktig å se utover de formelle systemene og inkludere uformelle faktorer som sikkerhetskultur. Ifølge Reason (1997) kjennetegnes en god sikkerhetskultur av å være rettferdig, fleksibel, rapporterende, informert og lærende. Høypålitelige organisasjoner er også preget av oppmerksomhet (mindfulness), og evner å fange opp tidlige signaler før de utvikler seg til alvorlige hendelser (Weick & Sutcliffe, 2011). Ledere spiller en avgjørende rolle i dette. Ifølge Hopkins (2021) kjennetegnes ledere i oppmerksomme organisasjoner ved at de etterspør «dårlige nyheter», og ikke bare ønsker «grønne lys» på KPI-ene. De har rapporteringssystemer og indikatorer som faktisk fungerer. Det anbefales derfor å inkludere indikatorer knyttet til sikkerhetskultur og rapportering.

Menneskelige faktorer og HOP

Menneskelige faktorer handler om samspillet mellom mennesker og andre systemelementer – som tekniske og organisatoriske forhold. HOP (Human and Organizational Performance) fokuserer på å forstå og forbedre enkeltpersoners og organisasjoners evne til å håndtere komplekse og risikofylte situasjoner (Norsk Industri, 2025). Forutseende indikatorer kan her omfatte observasjoner av «feilfeller», før-jobb-samtaler, læringsgjennomganger, kompetansekrav, psykologisk trygghet, åpne korrigerende tiltak, vernerunder, ledelsesinvolvering, teknisk tilstand og vedlikeholdsetterslep. Det er en fordel å inkludere indikatorer som fanger opp menneskelige faktorer og HOP-prinsipper.

Tre nivåer av indikatorer

En omfattende litteraturgjennomgang av forutseende indikatorer i bygg og anlegg (Golabchi m.fl., 2024) viser at indikatorer bør integreres på tre nivåer:

  • Organisatoriske indikatorer: f.eks. lederengasjement for sikkerhet, byggherres og prosjekterendes involvering, samt vurdering av underentreprenørers kvalifikasjoner.
  • Operasjonelle indikatorer: f.eks. inspeksjoner, fareidentifikasjon, kommunikasjon, kvalitet på prosedyrer, bruk og tilgjengelighet av personlig verneutstyr (PVU), ryddighet, og planlegging før oppgavegjennomføring.
  • Kognitive/atferdsindikatorer: f.eks. sikkerhetsklima, arbeidstakermedvirkning og observasjon av sikkerhetsatferd.

Salas og Hallowell (2016) understreker at forutseende indikatorer kan være både positive (som ledelsesaktivitet) og negative (som tidlige faresignaler).

Referanser

Golabchi, H., Abellanosa, A. D., Lefsrud, L., Pereira, E., & Mohamed, Y. (2024). A comprehensive systematic review of safety leading indicators in construction. Safety science, 172, 106433.

Hopkins, A. (2021). A Practical Guide to Becoming a “High Reliability Organisation”. High Reliability Organizations (HRO). Australian Institute of Health & Safety (AIHS).

ISO (2018). ISO 45001: 2018 - International Organization for Standardization (2018). ISO 45001:2018 Occupational health and safety management systems – Requirements with guidance for use. Geneva.

Norsk Industri (2025). Sikkerhet, lederskap og læring – HOP i praksis. Versjon 2, 2025.

OSHA (Occupational Safety and Health Administration) (2019). Using Leading Indicators to Improve Safety and Health Outcomes. U.S. Department of Labor. OSHA 3970.

Reason, J. (1997). Managing the Risks of Organizational Accidents. Ashgate publishing, Surrey.

SfS BA (Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg) (2025). Anbefalinger for bruk og utvikling av  av forutseende indikatorer.

Weick, K. E., & Sutcliffe, K. M. (2011). Managing the unexpected: Resilient performance in an age of uncertainty (Vol. 8). John Wiley & Sons. 

Ordforklaring / definisjoner

ㅤㅤ

Reaktive indikatorer måler sikkerhetsresultater

Forutseende indikatorer måler sikkerhetsarbeidet.  

HMS rapport: En HMS- rapport er en RUH, en rapport om observasjon (RO)  eller rapport om hendelse (RH)

RUH: RUH står for "Rapport om Uønsket Hendelse" og er et godt kjent begrep i byggenæringen som brukes om rapporter om nestenulykker og hendelser hvor energi er utløst og har gitt en faktisk eller potensiell negativ konsekvens (feks personskade) men også om observasjoner av farlige/ uønskede forhold, uten at det har skjedd noe ulykkesartet. Denne veilederen foreslår å erstatte RUH- begrepet med begrepene RO (rapport om observasjon) og RH (rapport om hendelse) for å tydeliggjøre skillet mellom proaktiv og reaktiv HMS- rapportering. 

RO: RO står for "Rapport om Observasjon" og omfatter både rapporter om potensielt farlige forhold og feilfeller, men kan også inkludere observasjoner av god praksis som kan gi verdifull læring for flere.

RH: RH står for "Rapport om Hendelse" og omfatter rapporter om hendelser hvor energi er utløst og har gitt en faktisk eller potensiell negativ konsekvens

Feilfeller: Feilfeller er forhold som gjør jobben vanskelig og som øker sannsynligheten for å gjøre feil (ref. HOP- veileder)

Meny forutseende HMS indikatorer:

Leders vernerunde-deltakelse

Hva måler indikatoren
Prosjektleders/ anleggsleders deltakelse på vernerundene

Hvordan måle?
Antall / andel vernerunder hvor prosjektleder/ anleggsleder deltar

Hvorfor velge denne indikatoren?
Leders engasjement er avgjørende i alt HMS- arbeid. Høy deltakelse på vernerunde fra prosjektets leder synliggjør og påvirker prioriteringen av HMS.

Styrker
Oppfølging av indikatoren gir gode diskusjoner av prosjektleders engasjement i HMS- arbeidet og hvordan tydelig HMS- ledelse utøves. Kan enkelt innhentes fra verneundereferatene.

Svakheter / fallgruver
Sier ikke noe om kvaliteten på lederens engasjement. Andel vernerunder kan manipuleres til å fremstå godt ved å gjennomføre få vernerunder.

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvordan fungerer vernerundene, hvem deltar, hvilke punkter kontrolleres, i hvilken grad gir rundene gode HMS-diskusjoner og hva går disse på? Hvordan utøves tydelig HMS- lederskap på rundene? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Prosjekteiers HMS- oppfølging

Hva måler indikatoren
HMS- oppfølging fra selskapsledelse over prosjekt

Hvordan måle?
Antall gjennomførte HMS- oppfølgingsmøter/ runder fra ledelse over prosjekt

Hvorfor velge denne indikatoren?
Leders engasjement er avgjørende i alt HMS- arbeid. Rutinemessig HMS- oppfølging fra leder over prosjekt synliggjør og påvirker prioriteringen av HMS.

Styrker
Engasjement i det forebyggende HMS- arbeidet fra leder over prosjekt bidrar til synliggjøring av verdien av dette arbeidet i organisasjonen. Leder som ikke selv er daglig på prosjektet ser prosjektet med andre øyne og overordnet blikk på hva som prioriteres i HMS- arbeidet

Svakheter / fallgruver
Kan bli overfladisk og lett. Krever HMS- kompetanse og/eller gode hjelpemidler for å sikre at leder setter fokus på riktige forhold og bidrar til åpenhet om status, rutiner og utfordninger.

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvordan gjennomføres oppfølgingen, hva diskuteres og i hvilken grad bidrar oppfølgingen til konkrete systemforbedringer (eksempler?)? Hvordan jobbes det for å sikre åpenhet om eventuelle feil og mangler? (systemfokus fremfor personfokus) Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Antall HMS- rapporter

Hva måler indikatoren
Antall HMS- rapporter

Hvordan måle?
Antall HMS- rapporter per million omsetning eller per ansatt per periode (måned/år)

Hvorfor velge denne indikatoren?
HMS- rapportering bidrar til å sikre at god praksis, feilfeller, farlige forhold og hendelser fanges opp og kan gi læring uten at ulykker, alvorlige skader eller sykdom oppstår, og en større mengde indikerer at flere forhold fanges opp.

Styrker
Kan brukes både for bedrift og for helt prosjekt inkludert alle aktører. Omsetningstall er de fleste steder lett tilgjengelig info og mindre arbeidskrevende å hente ut enn timetall for alle aktører.

Svakheter / fallgruver
Dersom få personer skriver mange HMS- rapporter kan indikatoren se bra ut uten at det gir et godt helthetsbilde av situasjonen på byggeplass. Høye mål kan føre til at det skrives mange rapporter på samme sak, eller at det skrives mange rapporter på saker som gir liten verdi i HMS- arbeidet, men stjeler tid til saksbehandling. 

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvordan brukes totalmengden av HMS-rapporter til å følge med på og håndtere det løpende risikobildet på plassen? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Antall/ andel som bidrar med HMS- rapporter

Hva måler indikatoren
Hvor mange av arbeidstakerne/ arbeidsgiverne i et prosjekt bidrar i HMS- rapporteringen

Hvordan måle?
Antall/ andel arbeidsgivere/ arbeidstakere som har bidratt med minst 1 HMS- rapport i en gitt periode

Hvorfor velge denne indikatoren?
Jo flere som bidrar med HMS-rapportering, jo flere bidrar til å sikre at god praksis, feilfeller, farlige forhold og hendelser fanges opp og kan gi læring uten at ulykker, alvorlige skader eller sykdom oppstår. Rapporteringen gir også et riktigere bilde av situasjonen på byggeplass dersom en stor andel rapporterer (bredere perspektiv)

Styrker
Kan fortelle både om engasjement, god praksis og hvilken totaloversikt man har over feilfeller, farlige forhold og hendelser på plassen. Indikatoren vil bidra til at alle som skal måles gis mulighet og opplæring i hvordan HMS- rapporter registreres, og dermed motivere til enkle rapporteringsrutiner 

Svakheter / fallgruver
Krever et system hvor man registrerer hvilke enkeltpersoner/ arbeidsgivere som rapporterer. Sier ikke noe om kvaliteten på rapportene.

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvordan jobbes det for å få flest mulig til å bidra med gode og nyttige rapporter (opplæring, håndtering, tilbakemelding og informasjon)? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Antall analyserte HMS- rapporter

Hva måler indikatoren
Hvor mange HMS- rapporter og trender med potensielt alvorlig konsekvens blir analysert.

Hvordan måle?
Antall/ andel HMS- rapporter med potensielt alvorlig konsekvens som blir analysert per periode (uke/ måned/ år) Eventuelle trender kan rutinemessig legges inn som en potensielt alvorlig HMS- rapport

Hvorfor velge denne indikatoren?
Analyser av god praksis, feilfeller, farlige forhold og uønskede hendelser samt trender i HMS-rapporteringen for å finne læringspunkter er en viktig forutsetning for å kunne gjøre tiltak for å forebygge at ulykker, alvorlige skader eller sykdom oppstår.

Styrker
Oppfølging av indikatoren kan bidra til gode diskusjoner av hvilke typer hendelser som bør analyseres og ikke, og hva som ligger i en god analyse.

Svakheter  / fallgruver
Kan bidra til at det ikke skrives HMS-rapporter eller at de defineres som mindre alvorlige enn de burde vært fordi det kreves mye oppfølging for de potensielt alvorlige. Kan bidra til analyserutiner som blir så raske og enkle at de gir liten verdi. Anbefales derfor brukt i sammenheng med indikatorene Antall HMS- rapporter, og/ eller antall som bidrar med HMS- rapporter. 

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvordan gjøres analysene, hvem deltar, hvordan brukes læringen fra analysene til systemforbedringer (eksempler?)? Hvordan jobbes det for å sikre åpenhet og læring for hele organisasjonen av feil og mangler (systemfokus fremfor personfokus) Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Antall lukkede HMS- rapporter

Hva måler indikatoren
Hvor mange av de innmeldte HMS- rapportene blir lukket. Lukket betyr at tiltak for å rette opp forholdet og/ eller forebygge hendelser med uønsket konsekvens er gjennomført.

Hvordan måle?
Antall/ andel HMS- rapporter som er lukket innen en gitt periode (uke, måned, år)

Hvorfor velge denne indikatoren?
HMS- rapporter har liten verdi dersom de ikke lukkes. Viser om oppfølgingen av HMS- rapporter har fungerer som ønsket, og bidrar til å forebygge at ulykker, alvorlige skader eller sykdom oppstår.

Styrker
Høy lukkegrad kan bidra til at økt engasjement i HMS- rapporteringen fordi de som rapporterer ser at forholdene følges opp.
 
Svakheter / fallgruver
For høy målsetting kan føre til at HMS- rapporter lukkes proforma eller med kun enkle korrigerende tiltak, og ikke tiltak som forebygger ulykker på sikt. For høy målsetting kan også føre til at det settes uforholdmessig lange frister på tiltak.
 
Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvordan følges det opp at tiltakene som gjøres bidrar til at hendelser med uønsket konsekvens ikke vil oppstå igjen eller andre steder? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Antall læringsgruppe-møter

Hva måler indikatoren
Hvor mange læringsgruppemøter er gjennomført (ref. HOP- veileder)

Hvordan måle?
Antall læringsgruppemøter eller antall arbeidstakere som har deltatt i læringsgruppemøter (ref. HOP- veileder) per periode (måned/år)

Hvorfor velge denne indikatoren?
Et læringsgruppemøte er et møte hvor en gruppe arbeidstakere analyserer en normal arbeidssituasjon (fortrinnsvis uten at en uønsket hendelse har skjedd), finner god praksis, feilfeller og mulige tiltak som kan gjøres for å minimere sannsynligheten for ulykker, alvorlige skader og sykdom. Møtene skal ikke resultere i omfattende dokumentasjon. Diskusjon og implementering av eventuelle risikoreduserende tiltak er målet.

Styrker
Øker direkte bruk av arbeidstakernes ekspertise og erfaring i planlegging og tilretteleging av alle typer arbeidsoperasjone, og kan brukes til å involvere mange.

Svakheter / fallgruver
Dersom informasjon og tiltak fra møtene ikke følges opp vil de miste sin effekt. Møtene vil også kunne miste sin effekt dersom de gjennomføres for hyppig.

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvordan organiserer dere læringsgruppene, hvem deltar og hvordan blir gruppenes anbefalinger fulgt opp? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Antall observasjoner (RO) i forhold til antall hendelser (RP)

Hva måler indikatoren
I hvilken grad rapporteres potensielt farlige forhold og feilfeller uten at det har vært en hendelse eller skade 

Hvordan måle?
Andel av totalt antall HMS- rapporter som er observasjoner (RO) i forhold til hendelser (RH) 

Hvorfor velge denne indikatoren?
Høy andel observasjoner (RO) i forhold til hendelser (RH) indikerer at god praksis, feilfeller, farlige forhold og hendelser fanges opp og kan gi læring uten at ulykker, alvorlige skader eller sykdom oppstår

Styrker
Motiverer til å ikke gå forbi, men håndtere og rapportere farlige forhold og feilfeller uten at det har skjedd noe uønsket eller ulykkesartet. 

Svakheter / fallgruver
Kan være krevende å få alle som rapporterer til å forstå forskjellen på observasjon og hendelse og registrere riktig. Høyt mål kan bidra til at man unnlater å rapportere om oppståtte hendelser/ skader eller velge å kategorisere hendelser som forhold.

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvordan jobbes det for å sikre åpenhet om oppståtte hendelser og personskader? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Arbeidslagets planlegging

Hva måler indikatoren
I hvilken grad gjennomfører arbeidslaget egne planleggingsseanser for å sikre god HMS (= daglig jobbrif/ den gode sikkerhetssamtalen, sikker jobb samtale, arbeidsforberedelse osv)

Hvordan måle?
Antall planleggingsseanser i arbeidslaget i henhold til bedriftens egne rutiner per periode (dag/ uke/ måned)

Hvorfor velge denne indikatoren?
Rutinemessige planleggingsseanser hvor arbeidslaget diskuterer HMS- forhold for kommende periode (arbeidsoperasjon/ dag/ uke) bidrar til felles forståelse av hvordan jobben skal gjøres på en god og sikker måte.

Styrker
Ansvarliggjør arbeidslagene i egen planlegging og tilrettelegging for god HMS integrert med drift, og bidrar til at eventuelle feil og mangler i ledelsens planer kan fanges opp før arbeidsoperasjoner iverksettes.

Styrker / fallgruver
Kan bli overfladisk og lett dersom det ikke kreves dokumentasjon i form av referat, samtidig som dokumentasjonskrav kan være et hinder for gode/ hyppige møter. 

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren?Hvordan gjennomføres planleggingsmøtene - hvem deltar, hvordan jobbes det for å sikre at deltakernes ulike kompetanse og erfaring blir utnyttet best mulig, hvordan sikres det at alle relevante forhold blir gjennomgått? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Orden - og ryddighetsindeks

Hva måler indikatoren
Hvordan er nivået på orden og ryddighet på byggeplass

Hvordan måle?
Terningkast 1-6 settes i faste fora ved konsensus eller avstemming (f.eks. på verneunde, fremdriftsmøter, meningsmålinger blant alle)

Hvorfor velge denne indikatoren?
Orden og ryddighet påvirker både HMS og effektivitet på byggeplass.

Styrker
Jevnlige diskusjoner av status på orden og ryddighet bidrar til løpende oppmerksomhet på temaet. Kan legges som fast input i referatmal og trend kan hentes ut derfra.

Styrker / fallgruver
Subjektivt. Kan manipuleres dersom gruppa ønsker å fremstå godt, for eksempel ved premiering eller sammenligning med andre.

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvilke kriterier brukes for å sikre at man får et best mulig bilde av orden - og ryddighet på plassen, hvordan blir karakteren satt og av hvem? Hvordan følges det opp at nivået gir et godt bilde på den løpende orden- og ryddigheten, og ikke bare på enkelte tidspunkter? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Deltakelse i samordning

Hva måler indikatoren
Hvor mange underentreprenører, sideentreprenører og øvrige aktører deltar i HMS- samordningen
 
Hvordan måle?
Antall/ andel arbeidsgivere som deltar på samordningsmøter/ -vernerunder per periode (uke/ måned/ år)

Hvorfor velge denne indikatoren?
På byggeplasser med mange arbeidsgivere og/ eller høy risiko er det av stor betydning at samordningen fungerer godt. Samordningen skal også omfatte arbeidsgivere hovedbedriften ikke selv har kontrakt med, feks sideentreprenører

Styrker
Kan enkelt innhentes fra relevante referat, for eksempel referat fra samordningsverneunder. Bidrar til bevisstgjøring av den enkelte arbeidsgivers HMS- ansvar og fremmer samarbeid

Styrker / fallgruver
Egner seg for bruk av hovedbedrift, men måler HMS- oppfølging som andre arbeidsgivere (ikke hovedbedriften) selv er ansvarlige for. Det er ikke hovedbedriftens ansvar å sikre at alle arbeidsgivere deltar i samordingsmøter - det er den enkelte arbeidsgivers eget ansvar å bidra.

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvordan jobbes det for å sikre at alle relevante samordningssaker blir diskutert i møtene? Hvordan jobbes det for å sikre at alle invovlerte aktører er kjent med sitt eget ansvar for samordning, engasjerer seg og bidrar med aktuell informasjon? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

HMS- kompetanse

Hva måler indikatoren
Hvor mange arbeidstakere har pålagt kompetanse i henhold til arbeidsgivers krav
 
Hvordan måle?
Antall/ andel av arbeidstakerne som har den opplæringen arbeidsgiver krever

Hvorfor velge denne indikatoren?
Nødvendig kompetanse er en forutsetning for sikkert og effektivt arbeid. Nye ansatte, ansatte i nye roller og utvkling i både myndighetskrav og ønsket kompetanse fra arbeidsgiver gjør at kompetanse må følges opp forløpende.

Styrker
Kan bidra til nyttige diskusjoner om hva som er riktige kompetansekrav for ulike roller, og også tydeliggjøre behov for ulike kurs/ kompetansehevingstiltak. Krever god oversikt over dokumentert opplæring, hvem som skal ha hvilke kurs og hvem som har dem.

Styrker / fallgruver
Kan fremstå godt om man stiller lave krav til kompetanse eller ikke krever oppdatering. Viktig at minimumskrav i lovverket er medtatt. 

Hjelpespørsmål for å evaluere modenhet og status (for eksempel til bruk av oppdragsgivere)
Hvorfor har dere valgt denne indikatoren? Hvilke krav stilles til kompetanse for ulike roller, hvor ofte endres kompetansekrav og hvilke av kompetansekrav krever oppdatering? Hvilke rutiner finnes for å fange opp behov for ny opplæring av nye og eksisterende arbeidstakere? Hvordan ser utviklingen på indikatoren ut hos dere?

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!
Ansatte EBA