Når trer CBAM i kraft i Norge?
CBAM trer i kraft i EU fra 1. oktober 2023 med en overgangsperiode frem til 2026. I denne perioden gjelder rapporteringskrav, men ingen avgifter. Fra 2026 vil avgiftene innføres fullt ut.
For Norge vil EØS-avtalen sannsynligvis innebære en tilpasning av regelverket for å implementere CBAM nasjonalt. Dette krever formelle prosesser mellom Norge og EU, men det er forventet at Norge vil innføre CBAM parallelt med EU, med lignende tidslinje for implementering.
Hvordan vil CBAM treffe bygg- og anleggsentreprenører?
1. Kostnadsøkning for materialer:
- Bygg- og anleggsentreprenører som bruker karbonintensive materialer som stål, aluminium, sement og elektrisitet vil oppleve økte kostnader dersom disse materialene importeres fra land utenfor EU/EØS som ikke har tilsvarende karbonprising.
- Prisøkningene kan påvirke totalbudsjettet for prosjekter, spesielt store infrastruktur- og byggeprosjekter.
2. Forsterket fokus på leverandørkjeden:
- Entreprenører må samarbeide tettere med leverandører for å sikre dokumentasjon av karbonavtrykket til
- materialer som brukes. Dette kan inkludere å kreve tredjepartsverifisering og øke sporbarheten i verdikjeden.
3. Indirekte påvirkning gjennom underleverandører:
- Entreprenører som kjøper materialer fra leverandører i EØS, kan indirekte merke konsekvensene dersom leverandørene selv har høyere kostnader knyttet til CBAM.
4. Mulighet til å fremme lavkarbonløsninger:
- CBAM kan gi incentiver til å bruke materialer med lavere karbonavtrykk og fokusere på innovative løsninger som gjenvinning og sirkulære materialer.
5. Økte kostnader for materialer:
- Importerte materialer som stål, aluminium og sement vil bli dyrere dersom de produseres i land med mindre strenge klimakrav enn EU/EØS. Dette kan gi økte prosjektkostnader og utfordringer for entreprenører som opererer med stramme budsjetter.
6. Press for lavere karbonavtrykk:
- CBAM vil øke insentivene til å bruke lavkarbonmaterialer og teknologi. Entreprenører må vurdere alternative materialer og løsninger som kan bidra til å redusere det totale karbonavtrykket for prosjekter.
7. Krav til dokumentasjon og sporbarhet:
- Entreprenører må i økende grad dokumentere karbonavtrykket til materialene de bruker. Dette krever tettere samarbeid med leverandører for å sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig og korrekt.
8. Konkurransefortrinn for lokale leverandører:
- Materialprodusenter i Norge og EØS med lavere karbonavtrykk kan få et konkurransefortrinn i markedet, noe som kan påvirke hvilke leverandører entreprenører velger å samarbeide med.
9. Endringer i kontraktsstrukturer:
- For å håndtere risiko knyttet til CBAM-kostnader, kan det bli nødvendig å endre kontrakter med oppdragsgivere og leverandører for å sikre fleksibilitet og rettferdig fordeling av kostnadsøkninger.
10. Økt etterspørsel etter innovasjon:
- CBAM vil skape et press for å utvikle og implementere nye teknologier og prosesser som kan redusere utslipp, noe som kan føre til mer forskning og utvikling innen bygg- og anleggsnæringen.
11. Konkurranseulempe for mindre aktører:
- Mindre entreprenører kan oppleve utfordringer med å oppfylle kravene til rapportering og dokumentasjon, noe som kan gi større aktører en fordel på grunn av deres ressurser og kapasitet.
12. Tidspunkt for innføring i Norge:
- Overgangsperioden med rapporteringskrav fra oktober 2023 til 2026 gir tid til å forberede seg. Fra 2026 kan entreprenører i Norge forvente full implementering, gitt at Norge tilpasser seg EUs tidslinje.
