Et sentralt grep i Omnibus I-pakken er at VSME‑standarden løftes frem som referansestandard for foretak som faller utenfor CSRD. Samtidig innføres et tak på informasjonskrav i verdikjedene, slik at rapporteringspliktige foretak og finansinstitusjoner ikke kan kreve mer bærekraftsinformasjon fra mindre leverandører enn det som følger av VSME. I praksis kan dette fungere som et «rapporteringsskjold» for små og mellomstore virksomheter, samtidig som en proporsjonal og risikobasert tilnærming videreføres.
Samtidig er det gjort store endringer i aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Direktivet begrenses til de aller største selskapene, det vil si foretak med over 5 000 ansatte og minst 1,5 mrd. euro i omsetning, og anvendelsen er utsatt til tidligst 2029. Aktsomhetspliktene snevres inn og forenkles betydelig. Videre tas de harmoniserte EU‑reglene om sivilrettslig erstatningsansvar ut av direktivet og overlates til nasjonal rett.
Energikartleggingsforskriften, som trådte i kraft i oktober 2024, stiller krav til virksomheter med høyt energiforbruk om å gjennomføre systematisk energikartlegging. Første frist for å gjennomføre og rapportere kartleggingen til Enova er 1. oktober 2026.
For å være omfattet av forskriften må foretaket ha en årlig gjennomsnittlig energibruk i Norge på minst 2,5 GWh de siste tre årene. Med foretakets energibruk forstås energi som foretaket faktureres for og bruker selv, og egenprodusert energi som foretaket bruker selv.
I NVEs veileder heter det at det skal skje en "kartlegging av energibruken i et foretak med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. Kartleggingen omfatter bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter."
For mange virksomheter i bygg- og anleggsnæringen vil dette bety økte krav til systematisk oppfølging av energibruk. Samtidig kan arbeidet bidra til bedre oversikt over energiforbruk, lavere kostnader og mer målrettet bærekraftsarbeid.
