EBA mener regjeringens forslag til statsbudsjett gjør lite for å møte den alvorlige situasjonen i boligmarkedet. Anslagene for boliginvesteringer framstår som for optimistiske, og det mangler tiltak som faktisk kan bidra til å få fart på boligbyggingen.
– Dette er ikke et budsjett for 130 000 nye boliger. Skal vi få opp tempoet i boligbyggingen, må det gjøres mer enn å håpe på bedre tider. Myndighetene må både se på skatte- og avgiftsnivået knyttet til bolig og legge til rette for enklere prosesser for bygging, sier Audun Blegen, administrerende direktør i EBA.
Han understreker at næringen har behov for stabile og langsiktige rammebetingelser:
– Det er uheldig og kostbart når prosjekter settes i gang og deretter stoppes. Vi må skape forutsigbarhet. Det handler både om tillit, planlegging og effektiv bruk av fellesskapets midler. Vi er derfor fornøyde med at de fleste store samferdselsprosjektene videreføres som planlagt, sier Blegen.
Økende vedlikeholdsetterslep
Et annet område EBA har advart mot i lengre tid, er det økende vedlikeholdsetterslepet – både på vei og bane. Selv om regjeringen i årets budsjett foreslår å styrke bevilgningene til drift og vedlikehold, er dette bare noen veldig små skritt i riktig retning.
– Vi ser nå at etterslepet øker over hele landet. Det er alvorlig at vi ikke klarer å stoppe utviklingen. Et minimum må være at det bevilges nok penger til jernbane, riksvei og fylkesvei til at etterslepet ikke fortsetter å vokse, sier Blegen.
Han peker på at mye av midlene i samferdselsbudsjettene går til drift og løpende beredskap.
– Fylkeskommunene bruker store deler av sine budsjetter på drift av fylkesveiene. Det betyr at lite blir igjen til vedlikehold og utbedring. Når driften spiser opp alt, taper vi over tid på verdiene som allerede er bygget. I regjeringens forslag er det foreslått å øke den samlede rammen til fylkeskommunene med 1 milliard kroner. Av dette blir det bare smuler til å bedre fylkesveiene.
Regjeringen foreslår i budsjettet for 2026 å bevilge én milliard kroner til utbedring av jernbane, men ifølge EBA er dette bare et første skritt.
– Det er positivt at jernbanen prioriteres, men nivået må opp for å sikre et robust transportsystem som faktisk fungerer i hverdagen.
Dramatisk for kommuneøkonomien
EBA er også bekymret for situasjonen i kommune-Norge. Økende kostnader og presset økonomi gjør at mange kommuner reduserer eller utsetter helt nødvendige investeringer.
– Situasjonen i kommuneøkonomien er alvorlig. De enkleste kuttene å gjøre er ofte å utsette prosjekter, både nybygg og vedlikehold. Det får store konsekvenser for våre medlemsbedrifter, men også for lokalsamfunnene som får forverrede bygg og dårligere tjenester, sier Blegen.
Stortinget vedtok 14. oktober at regjeringen kompenserer kommunene for økte renteutgifter. Vi har jobbet lenge for en rentekompensasjon. Nå forventer vi at budsjettpartnerne skal følges opp dette i stortinget.
Positive signaler, men behov for mer
Selv om mye gjenstår, ser EBA også enkelte lyspunkter i årets budsjett. Byggenæringen jobber kontinuerlig med økt produktivitet i alle ledd. Vi ser at det dårlige markedet vil kunne gi oss utfordringer fremover på tilgang på riktig og tilstrekkelig kompetanse.
- Millionene som nå settes av i statsbudsjettet til produktivitetskartlegging kommer godt med, ikke bare for å dokumentere status, men for å identifisere nye muligheter for kostnadskutt. Digitalisering og standardisering vet vi allerede vil være helt avgjørende for å møte de store markedsutfordringene vi står overfor, sier Blegen.
EBA mener det er positivt at regjeringen anerkjenner behovet for kompetanseheving og grønn omstilling, men advarer mot at satsingen på utdanning må ha en reell effekt.
– De 900 nye fagskoleplassene er et godt grep, men de må fordeles geografisk og treffe fagområdene der behovet er størst. Det er også viktig at plassene er finansiert for hele studieløpet, og ikke bare for noen få år, sier Blegen.
Det er positivt at regjeringen setter av nesten 180 MNOK (172) til et forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram. Fra 01. august i år ble det gjort endringer i Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Tiltaksforskriften), hvor regelverket er endret slik at unge mellom 16 og 19 år som står uten jobb og utdanning skal få mer tilpasset opplæring som kombinerer skole og praksis. NAV har ikke hatt mulighet til å gi opplæringstiltak for unge under 19 år frem til forskriftsendringen 1.8.2025. Fremtidens Skole (Hæhre/Infra Group) og Skole På Byggeplass (Veidekke) er to gode eksempler på tiltak som hjelper ungdom med å få tatt og gjennomført fag- og yrkesopplæring.
