Seks år etter regionreformen: 40 prosent mindre asfalt, dårligere veier og presset bransje
Publisert
Nå viser nye tall fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) viser at asfaltproduksjonen i Norge har falt fra nær 8 millioner tonn i toppårene før pandemien til rundt 5 millioner tonn i 2025. Det tilsvarer en nedgang på nær 40 prosent. Foto: Veidekke
Asfaltmarkedet har krympet med nær tre millioner tonn på få år. Bransjen frykter flere konkurser og økende vedlikeholdsregning for samfunnet.
EBAs årlige asfaltstatistikk viser at nedgangen har vært særlig tydelig etter 2020.
Nå viser nye tall fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) viser at asfaltproduksjonen i Norge har falt fra nær 8 millioner tonn i toppårene før pandemien til rundt 5 millioner tonn i 2025. Det tilsvarer en nedgang på nær 40 prosent.
– Dette er ikke bare et problem for asfaltentreprenørene. Det er et bevis på at vi investerer for lite i vedlikehold av den infrastrukturen som hele samfunnet er avhengig av, sier administrerende direktør Audun Blegen i EBA.
Markedet krymper
Den norske asfaltbransjen er tett koblet til offentlige investeringer og vedlikehold av riks- og fylkesveinettet. Når volumene faller, får det direkte konsekvenser for lønnsomheten i en bransje med høye faste kostnader, store maskininvesteringer og sesongbasert aktivitet.
EBAs årlige asfaltstatistikk viser at nedgangen har vært særlig tydelig etter 2020.
– Volumfallet har kommet samtidig som behovet for vedlikehold øker. Det er et paradoks. Vi vet at veinettet forfaller, men likevel gjennomføres det mindre vedlikehold enn tidligere, sier Blegen.
Bransjen frykter at utviklingen kan bidra til ytterligere konsolidering og press på entreprenører som er avhengige av stabile vedlikeholdskontrakter.
Mener regionreformen har bidratt
Ifølge EBA ble utviklingen forsterket etter regionreformen i 2020. Da overtok fylkeskommunene det operative ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesveiene fra Statens vegvesen.
– Sammenfallet er tydelig. Etter at ansvaret ble flyttet til fylkene har asfaltvolumene falt betydelig. Samtidig ser vi voksende vedlikeholdsetterslep og større forskjeller mellom fylkene, sier Blegen.
Han understreker at årsaken ikke kun er regionreformen, men mener dagens modell gir fylkeskommunene for lite handlingsrom til å prioritere nødvendig vedlikehold.
– Når fylkeskommunene presses økonomisk, blir vedlikehold ofte utsatt fordi det ikke oppleves like akutt som andre oppgaver. Resultatet er at regningen bare blir større senere.
Kan bli dyrt for skattebetalerne
Ifølge EBA er de økonomiske konsekvensene av utsatt vedlikehold langt større enn mange er klar over. Et asfaltdekke som rehabiliteres i tide kan vedlikeholdes relativt rimelig. Dersom arbeidet utsettes, kan skader utvikle seg ned i bærelag og veikonstruksjon. Da øker kostnadene dramatisk.
– Asfalt er ferskvare. Hvis man lar små skader utvikle seg til store, går man fra en forholdsvis rimelig reasfaltering til omfattende rehabilitering. Det er dårlig samfunnsøkonomi, sier Blegen.
Rammer hele økonomien
Omtrent 95 prosent av all landbasert persontransport og 85 prosent av all landbasert godstransport i Norge skjer på vei. Dermed handler asfaltvolumene om langt mer enn situasjonen til entreprenørene.
– Nesten alt som produseres, selges eller transporteres i Norge er avhengig av et fungerende veinett. Dårligere veier gir økt slitasje på kjøretøy, lengre transporttid og høyere kostnader for næringslivet, sier Blegen.
Ber Stortinget gripe inn
Nå ber EBA om at Stortinget vurderer å øremerke større deler av statlige bevilgninger til drift og vedlikehold av fylkesveiene.
– Vi forventer at arbeidet med statsbudsjettet for 2027 gir et tydelig løft for vedlikeholdet. Tallene viser at dagens utvikling ikke er bærekraftig. Norge kan ikke fortsette å bygge opp et stadig større vedlikeholdsetterslep på den infrastrukturen som holder hjulene i gang, sier Blegen.
