Energikartleggingsforskriften
Formålet med energikartlegging er å skaffe mest mulig data om bedriftens energibruk. Dette hjelper deg i arbeidet med å finne gode tiltak for energieffektivisering, og gir underlag for å beregne lønnsomheten i tiltakene. Første frist for å gjennomføre og rapportere kartleggingen til Enova er 1. oktober 2026.
For å være omfattet av forskriften må foretaket ha en årlig gjennomsnittlig energibruk i Norge på minst 2,5 GWh de siste tre årene. Med foretakets energibruk forstås energi som foretaket faktureres for og bruker selv, og egenprodusert energi som foretaket bruker selv.
I NVEs veileder heter det at det skal skje en "kartlegging av energibruken i et foretak med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. Kartleggingen omfatter bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter."
For mange virksomheter i bygg- og anleggsnæringen vil dette bety økte krav til systematisk oppfølging av energibruk. Samtidig kan arbeidet bidra til bedre oversikt over energiforbruk, lavere kostnader og mer målrettet bærekraftsarbeid.
For nærmere informasjon, se NVE's veileder Veileder til energikartleggingsforskriften og ENOVAs veileder Introduksjon til energikartlegging | Enova
Omnibus I
Omnibus I-pakken innebærer en
betydelig innsnevring av hvem som omfattes.
CSRD vil kun gjelde foretak med over 1 000 ansatte og minst 450 mill. euro (ca 5 mrd) i årlig omsetning, uavhengig av børsnotering. Et stort flertall av foretak som tidligere var rapporteringspliktige, faller dermed utenfor virkeområdet.
Et sentralt grep i Omnibus I-pakken er at VSME‑standarden løftes frem som referansestandard for foretak som faller utenfor CSRD. Samtidig innføres et tak på informasjonskrav i verdikjedene, slik at rapporteringspliktige foretak og finansinstitusjoner ikke kan kreve mer bærekraftsinformasjon fra mindre leverandører enn det som følger av VSME. I praksis kan dette fungere som et «rapporteringsskjold» for små og mellomstore virksomheter, samtidig som en proporsjonal og risikobasert tilnærming videreføres.
Samtidig er det gjort store endringer i aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Direktivet begrenses til de aller største selskapene, det vil si foretak med over 5 000 ansatte og minst 1,5 mrd. euro i omsetning, og anvendelsen er utsatt til tidligst 2029. Aktsomhetspliktene snevres inn og forenkles betydelig. Videre tas de harmoniserte EU‑reglene om sivilrettslig erstatningsansvar ut av direktivet og overlates til nasjonal rett.
NVE fører tilsyn med energikartleggingsforskriften. Ved manglende energikartlegging eller andre brudd på forskriftens krav kan NVE gi pålegg, fastsette tvangsmulkt eller ilegge overtredelsesgebyr. Den øvre rammen for overtredelsesgebyr er fem ganger folketrygdens grunnbeløp (5 G).
Enovas veileder inneholder også praktiske hjelpemidler, herunder omregningsfaktorer for ulike energibærere til kWh og eksempler på hvordan energikartlegging kan gjennomføres i praksis.