Strakstiltak for entreprenørbedrifter: Bygg

1. Innfør et miljøledelsessystem på selskapsnivå som Miljøfyrtårn, ISO 14001 eller tilsvarende

 

Hvorfor?

Stadig flere kunder forventer at selskap kan dokumentere systematisk miljøarbeid. Vi anbefaler entreprenørbedrifter å innføre et system for miljøledelse som sikrer at selskapet har klart definerte miljømål og en systematikk for å etterprøve og stadig forbedre disse målene. Hvis du i tillegg sertifiserer deg, blir det enklere å dokumentere miljøarbeidet. 

Hvordan?

Miljøledelsesystemet bør være tredjepartssertifisert for å være troverdig utad. En jevnlig gjennomgang av eksternt fagmiljø kan gi en nyttig påminnelse om å følge opp egne ambisjoner.  

ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårn er etablerte miljøledelsesertifiseringer i markedet. Det viktigste er imidlertid å bygge en intern kultur for å følge opp egne miljømål. Det er viktig med gode forberedelser og at man er innforstått med hva en slik prosess innebærer. Vent med oppstart til eiere og ledelse er motivert, og er villige til å sette av nødvendig tid og ressurser. Det forestående arbeidet må være forankret i hele bedriften. Få flere tips ved å lese «Miljøsertifisering av eiendomsselskaper» som også er relevant for entreprenørbedrifter.  

2. Definer en miljøambisjon i tidlig fase i alle prosjekter

Strakstiltaket gjelder for nybygg- og totalrehabiliteringsprosjekter.

Hvorfor:

Ambisjonsnivå for bærekraft bør defineres i tidligfase i samråd med byggherre for å sikre at alle i prosjektet jobber mot et omforent mål og for å sikre god balansering av ulike kvaliteter. 

Hvordan:

  • Bruk Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder for inspirasjon til å sette mål og rett ambisjonsnivå i tidligfase. Prinsippene dekker både miljømessige, sosiale og økonomiske aspekter ved bærekraft. Tipunktslisten skal sørge for at ingen viktige kvaliteter uteblir fra vurderingene, eller at man velger løsninger som tilfredsstiller noen kvaliteter, men motvirker andre fordi de ikke er med i målbildet. Det er mulig å tilfredsstille alle kvalitetene hvis man setter bærekraftige løsninger som premiss fra prosjektets oppstart, og tidlig definerer hvilke løsninger som skal ivareta kvalitetsprinsippene.
  • Det anbefales å benytte en sertifiseringsordning som for eksempel BREEAM-NOR eller Svanemerket eller FutureBuilts kriteriesett for å operasjonalisere ambisjonsnivået.

Lær mer:

3. I samråd med byggherre, bruk et klimagassregnskap for materialer og sett mål om minst 20% reduksjon

Sett mål om minst 20% reduksjon utifra referansenivå 6,8 kg CO2 ekvivalenter per kvm per år i tråd med beregningsmåten hos DFØ (Direktoratet for økonomistyring). Rammene for beregning av dette referansenivået er forklart på DFØ sine sider på anskaffelser.no 

Strakstiltaket gjelder for nybygg- og totalrehabiliteringsprosjekter. Gjennomfør beregning av klimagassutslipp for materialer for rehabiliterings- og nybyggprosjekter i henhold til norsk standard, NS 3720 for fasene A1-A3, A4 (transport til byggeplass) og B4. Sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon i henhold til fastsatte verdier. 

Hvorfor: 

Bygg bidrar til 16 % av de samlede klimagassutslippene i Norge og produksjon av byggevarer utgjør over 50 % av de totale utslippene fra vår sektor. Det haster å redusere klimagassutslippene knyttet til materialproduksjon. Klimagassregnskap blir mest sannsynlig krav i teknisk forskrift. Et klimagassregnskap gir oversikt over hvor de største utslippene er og hvilke tiltak som vil monne. 

Hvordan:  

  • Verktøy for å beregne klimagassutslipp fra materialbruk i bygg finnes på anskaffelser.no
  • Gjennomfør beregning av klimagassutslipp for materialer for rehabiliterings- og nybyggprosjekter i henhold til norsk standard, NS 3720 for fasene A1-A3, A4 (transport til byggeplass) og B4. BREEAM-NOR 3.0 gir en god oppskrift på når og hvordan klimagassregnskapet bør gjennomføres.  
  • Grønn Materialguide 3.0hjelper blant annet entreprenører å velge miljøriktige materialer i tidligfase.Guiden viser forslag til terskelverdier for CO2– utslipp for noen av materialene som er fremstilt og som kan benyttes som en rettningslinje ved innkjøp.   
  • Anskaffelse av miljøvennlige byggevarer gir mer informasjon om innkjøp av miljøvennlige byggevarer. Merk at terskelverdiene i veilederen er utdaterte. Oppdaterte verdier finnes i Grønn Materialguide.
  • Man kan også benytte Grønn Materialguide 3.0 og sørge for å velge de minst karbonintensive materialene. Ulike undersøkelse viser at valg av mer bærekraftige produkter alene vil redusere klimagassutslipp fra materialer med ca 20 %, uten at kostnadene trenger å øke.

4. Sett mål om maks antall kg avfall for nybygg og sorteringsgrad på mer enn minimumskrav i TEK

For nybygg- og rehabiliteringsprosjekter må det settes mål for maksimale avfallsmengder per kvm i byggefasen og sorteringsgrad er minimum 85 % etter vekt. 

Strakstiltaket gjelder både for nybygg- og totalrehabiliteringsprosjekter og for eksisterende bygg i drift.

Hvorfor?

Utvikling i total avfallsmengde i Norge har økt de siste årene. I dag er bygge- og anleggsvirksomheten den største kilden til avfall i Norge.

I 2019 ble 71 prosent av det ordinære avfallet gjenvunnet, av dette ble ca. 41 prosent materialgjenvunnet. Materialgjenvinning betyr at ressurser i avfallet brukes som råvarer i produksjon av nye produkter eller materialer (kilde Miljøstatus). EUs taksonomi for økonomisk aktivitet stiller krav til sirkulærøkonomi og for å tilfredsstille mål 1 «Begrense klimaendringer» må byggeprosjekter tilrettelegge for at minst 70% av bygnings- og riveavfallet kan gå til ombruk eller materialgjenvinning.

Hvordan?

Nybyggprosjekter:

  • Sett mål for maksimale avfallsmengder per kvm i byggefasen. Gjennomsnittlig avfallsgenerering i norske nybygg er ifølge SSB 50-56 kg/m2. I BREEAM-NOR v.6.0 får nybyggprosjekter 1 poeng for å oppnå byggavfall <40 kg/ m2. De mest ambisiøse selskapene har mål om avfallsgenerering ned til 25 kg/ m2.
  • For å øke ombruk og materialgjenvinning av byggavfall er første skritt på veien å ha høy sorteringsgrad. Sorteringsgrad bør være minimum 85% og det bør legges planer for hvordan det sorterte avfallet kan gå til ombruk eller materialgjenvinning.

Eksisterende bygg:

  • Nye bygg har gode forutsetninger for høy sortering og det er realistisk å sette mål om 80% sorteringsgrad. For eksisterende kontorbygg er sorteringsgraden i gjennomsnitt ca. 65 %.

Lær mer

5. Anbefal og tilrettelegg for ombruk og materialgjenvinning

Strakstiltaket gjelder for nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

 

Hvorfor?

Byggebransjen står for omtrent 40 % av den samlede årlige materialbruken, og bygg bidrar til 16 % av de samlede klimagassutslippene i Norge. Produksjon og transport av materialer er blant de største kildene til klimagassutslipp fra bygg og eiendom. Byggeaktivitet genererer også mye avfall. En viktig del av løsningen er derfor å ombruke mer. Som følge av endringer i markedet, ny teknologi og endrede bruksmønster vil det oppstå behovsendringer for bygg. Ved å designe bygget med høy generalitet, fleksibelt og med mulighet for fremtidig ombruk, vil behovet for nybygg og riving reduseres og det spares både penger og store miljøbelastninger. I henhold til teknisk forskrift skal det velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.

Hvordan?

Ombruk av byggevarer er innovasjon i praksis. Her fem tips for bedre ombruk i byggeprosjekter.

Samspillsprosjekter anbefales for best mulig å tilrettelegge for ombruk.  

Lær mer

6. Tilby byggherren opsjon på et bygg med energiklasse A eller B

Strakstiltaket gjelder for nybygg. Energimerket viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. Energikarakteren går fra A til G, og er basert på beregnet levert energi.

 

Hvorfor?

40 % av all energibruk går til drift av bygg. Energieffektivisering av bygg bidrar til å frigjøre elektrisitet til andre formål og er med på å redusere Norges samlede klimagassutslipp. Målpakke 1 «Begrense klimaendringer» i EUs taksonomi for bærekraftig finans, viser til hovedkrav om å ha energieffektive bygg <10% NZEB. Nybygg med energikarakter A eller B (som er bedre enn teknisk forskrift som typisk ligger på energikarakter C), er energieffektive nybygg som vil være attraktive hos både leietakere og investorer.

Hvordan?

I samspillsprosjekter kan entreprenør anbefale utredning av energikonsepter i tidligfase og prioritering av tiltak som gir høy energistandard og lave klimagassutslipp. Tiltak kan for eksempel være fornybare energiløsninger på tomten og passiv energidesign. Ved offentlige anskaffelser må det vurderes om reglene for konkurransen tillater opsjoner eller levering av alternative tilbud. 

Lær mer:

Energimerkeordningen

7. Anbefal og tilrettelegg for bevaring av naturmangfold i dialog med byggherre

Hvorfor:

FNs naturpanel slår fast at vi må stanse tap av biologisk mangfold. Europas grønne giv (European Green Deal) er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Å bevare og gjenopprette økosystemer og naturmangfold er en del av strategien. Det vil komme sterkere føringer fra EU og nasjonale myndigheter innenfor biologisk mangfold. Oslo kommune har utarbeidet en egen strategi for grønne tak og fasader.

 

Hvordan:

Bevare, opparbeide og utvide blågrønne elementer og korridorer, og sikre en sammenhengende blågrønn struktur med økt biologisk mangfold i dialog med byggherre. Tiltakshierarkiet i BREEAM 3.0 kan benyttes som et verktøy. Artsdatabanken kan også være et nyttig hjelpemiddel.

 

https://byggalliansen.no/tidligere-arrangementer/webinar-om-breeam-nor-3-0/

https://www.artsdatabanken.no/

 

Lær mer:

https://byggalliansen.no/tag/biologisk-mangfold/

8. Bruk system for og jobb med utfasing av helse- og miljøfarlige stoffer

Strakstiltaket gjelder både for nybygg- og totalrehabiliteringsprosjekter og ved innkjøp til mindre ombygginger.

 

Hvorfor kjøpe bygningsprodukter uten helse- og miljøfarlige stoffer?

Alle virksomheter som bruker produkter med innhold av kjemisk stoff som kan være helse- og miljøfarlige, plikter å vurdere om det finnes alternativ med lavere risiko. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Dette er et lovkrav (§3a i Produktkontrolloven). For nybygg og ved totalrehabiliteringer omtales også kravet i Byggteknisk forskrift (§9-2): «Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer».

Fremover vil det bli langt vanskeligere og dyrere å avhende helse- og miljøfarlige materialer.

Slik sikrer du produkter uten innhold av helse- og miljøfarlige stoffer:

  • Første skritt er å velge en materialtype som sjelden eller aldri inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Grønn Materialguide gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer i ulike materialtyper.
  • Dersom det velges en materialtype som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, er det viktig å etterspørre produkter med lavest mulig innhold. For å velge og dokumentere miljøriktig produktvalg i et byggeprosjekt, anbefaler vi at prosjekter og innkjøpere bruker Norsk Byggtjeneste sin ECOproduct-database. Databasen inneholder over 800 produkter vurdert etter ECOproduct-metoden. Vurderingene er basert på innhold i en tredjepartsverifisert miljødeklarasjon (EPD) og er i utgangspunktet ment for produktspesifikke vurderinger. Man kan da f.eks. henvise til at produktet må tilfredsstille krav til grønt eller hvitt nivå i ECOproduct-metoden.
  • Dersom det velges en materialtype som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, er det viktig å etterspørre produkter med lavest mulig innhold. Det finnes ulike verktøy som kan benyttes for å gjøre riktige produktvalg, blant annet hos Cobuilder og Norsk Byggtjeneste. 

Lær mer

9. Utfordre standard praksis og tilrettelegg for innovasjon

Hvorfor?

Den norske byggebransjen er under et økende press for å finne løsningene som gir de utslippskuttene som trengs for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser.

Som entreprenør er vi avhengig av at bestiller legger til rette for å stimulere for at innovasjonstakten og optimalisering av miljøløsninger øker i den grad det er behov for. Vær en pådriver overfor byggherren og be om kontraktsvilkår og kravspesifikasjon som gir det nødvendige handligsrommet for innovasjon og optimalisering. 

Hvordan?

  • Foreslå oppstartsworkshop hvor dere signaliserer positiv holdning til innovasjon
  • Vær positiv til forsknings- og utviklingsprosjekter
  • Prøv ut nye løsninger innenfor kontraktens rammer
  • Be om prosjekter med tidlig involvering av entreprenør
 

10. Tilrettelegg for fossilfri eller utslippsfri byggeplass så langt det er mulig i samråd med byggherre

Strakstiltaket gjelder for nybygg- og totalrehabiliteringsprosjekter. Vi bruker samme definisjon som miljødirektoratet; utslippsfri byggeplass gir ingen klimagassutslipp eller utslipp av helseskadelige stoffer som NOx eller partikler og energikilder kan være elektrisitet, hydrogen eller fjernvarme.  

Hvorfor etterspørre utslippsfrie byggeplasser? 

Utslipp i byggefase er lavt sammenliknet med totale utslipp i et byggs livsløp. Det er likevel viktige utslipp å redusere for å nå Norges klimamål- og forpliktelser fordi reduksjonen er umiddelbar. Utslippene fra bygge- og anleggsplassene i Oslo alene (2018-tall) er på ca. 200 000 tonn CO2– ekvivalenter. I 2022 blir det forbud mot bruk av mineralolje til byggvarme – og tørk.  

Hvordan gå frem for å sikre lavere utslipp i byggefase? 

  • Sett mål om utslippsreduksjon i byggefase tidlig i prosjektet og ha det med i beskrivelsene som omhandler prosjektets miljøambisjon. 
  • Bestill fra entreprenøren en plan for reduksjon av utslipp fra byggeaktivitet. Dette kan for eksempel inkludere plan for logistikk, reduksjon av tomgangskjøring og bruk av utslippsfrie maskiner.  
  • Etterspør utslippsfri byggeplass. Vær tydelig og tidlig i din bestilling. Vær bevisst om du etterspør eller krever, og hvor du setter systemgrensen.
  • Få tips til hvordan stille krav til leverandørene ved å lese veilederen «Veileder utslippsfrie byggeplasser». 
  • Les også tips fra to entreprenører med erfaring:
  • Vær oppmerksom på at et suksesskriterium er å planlegge med tilstrekkelig byggestrøm. 
  • Enova gir økonomisk støtte til innkjøp av anleggsmaskiner som går på elektrisitet, hydrogen eller biogass.
  • Les Bymiljøetatens erfaring med elektriske anleggsmaskiner. 

Sider med nyttig informasjon: 

Sintef: Utslippsfrie byggeplasser 

Miljødirektoratet: Utslipps- og fossilfrie byggeplasser 

Signering av strakstiltak for entreprenører

Hvis du ønsker å signere eller diskutere hva det innebærer, kan du kontakte oss her. Vi kan gi informasjon over telefon og arrangerer webinarer som gjennomgår tiltakene.

For å signere må man være medlem av EBA eller Grønn Byggallianse.