Bruk EPD-er (Environmental Product Declaration) aktivt for å velge de mest klimavennlige materialene. Start med de største driverne i ditt prosjekt, som ofte er betong, stål, asfalt, pukk og grus.

Innhent EPDer fra leverandører eller fra EPD Norge sine nettsider og sammenlign utslipp fra de ulike leverandørene. Ofte er det mulig å redusere klimagassbelastningen kun ved å velge en annen produsent, mens det i enkelte tilfeller er størst reduksjon ved å endre produkt eller metode. 

Avfallstrømmer fra et anleggsprosjekt kan være gode ressurser for andre. Gjennomfør en kartlegging av forventede avfallstrømmer fra planlagt prosjekt og vurder muligheten for ombruk på eget eller andre prosjekter. Kan masser eller konstruksjonselementer fra prosjektet gjenbrukes? I mange tilfeller kan også endringer i planlagt konstruksjon / trasevalg mm. i stor grad redusere behov for massehåndtering – eller gi mer fordelaktige betingelser med tanke på muligheter (se også punkt 7)

For avfall som ikke kan ombrukes, fokuser på en god avfallslogistikk med kildesorteringsstasjoner,- og sett et ambisiøst mål for kildesortering på prosjektet (>= 80%)

• Sett mål for sirkulærøkonomi som omfatter avfallsreduksjon, sortering og om- og gjenbruk.
• Unngå unødvendig bruk av plast.
• Optimaliser massehåndtering i prosjektet.

Mer nyttig informasjon finnes på følgende nettsider:

• Sintef: Oppnådde resultater i prosjektet Kortreist stein
• Miljødirektoratet: Begrense marin forsøpling og utslipp av mikroplast
• Miljødirektoratet: Problemer med plast ved utfylling av sprengstein i sjø
  

BREEAM Infrastructure er et klassifiseringssystem som dokumenterer omfanget av bærekraftsarbeid for infrastrukturprosjekter, og hjelper entreprenør og byggherre med å stille de «riktige» spørsmålene og gjøre de «riktige» valgene underveis i prosjektet. I BREEAM Infrastructure manualen stilles det mange gode spørsmål som vil være nyttig å gjøre en vurdering av, selv om ikke prosjektet i seg selv skal klassifiseres.

Konkret burde det gjennomføres en pre-analyse i tidligfase av prosjektet, slik at man kan få avdekket de muligheter som eksisterer. Dette vil også gjøre det lettere å få et bilde av hva som kreves for å gjennomføre selve klassifiseringen hvis ønskelig.

Mer informasjon finner du hos Byggalliansen via denne lenken.

Hvorfor: 

FNs naturpanel slår fast at vi må stanse tap av biologisk mangfold. European Green Deal er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Å bevare og gjenopprette økosystemer og naturmangfold er en del av strategien. Det vil komme sterkere føringer fra EU og nasjonale myndigheter innen biologisk mangfold.

Både statlig og kommunal arealplanleggingen må legge til rette for at tap av biologisk mangfold unngås eller reduseres mest mulig, og vi vet at veianlegg fragmenterer leveområdene for dyreliv og planter. Mange skadereduserende tiltak må gjøres i planleggingsfasen, men mye kan også gjøres i gjennomføringen, gjerne i dialog med byggherren.

Hvordan?

I gjennomføringen av et anleggsprosjekt er det viktig at massehåndteringen reduserer risiko for spredning av fremmede arter, inkludert planteskadegjørere på landbruksarealer. Vurdering av risiko og tiltak for å hindre spredning av fremmede og skadelige arter innarbeides i miljøplan for prosjektet.

Anleggskjøreveier og anleggsplass bør settes i stand senest ett år etter at anlegget er åpnet. Ved revegetering av områder skal eksisterende vekstmasser og stedegne arter benyttes. Det kan lages «ny natur» ved å ta vegetasjon fra anleggsområde og legge inn i nytt anlegg – etter mellomlagring, eksempelvis å flytte hele vegetasjonsfelt. Terrenglik utforming skal forsøkes oppnådd. Ved behov for justeringer av elver og bekker skal disse utformes som en naturlig elv eller bekk. Faunapassasjer og grøntomårder bør utformes og plasseres etter faglige råd.

Arealbruk og trasevalg er to elementer som i stor grad påvirker naturmangfold og klimagassutslipp tilknyttet infrastrukturprosjekter. Ved å optimalisere trasevalget kan man i stor grad minimere behov for unødig massetransport og følgelig klimagassutslipp tilknyttet dette, samt unngå å beslaglegge / ødelegge områder med biologisk verdi.

Prosjekter skal/burde:

1. Sikre at tiltaket ikke gir redusert biologisk mangfold i områder hvor tiltaket gjennomføres.
1. Dette inkluderer revegetering av anleggsveier og anleggsplass senest et år etter at anlegget er åpnet med eksisterende vekstmasser og stedegne arter
2. Der hvor infrastruktur beslaglegger områder med biologisk verdi, skal det søkes å opprette tilsvarende områder andre steder som kan erstatte tapte biotoper hvor mulig
3. Ved behov for justeringer av elver og bekker skal disse utformes som en naturlig elv eller bekk. Faunapassasjer og grøntomårder skal utformes og plasseres etter faglige råd.
2. Utarbeide en økologirapport som sikrer korrekt håndtering av rødlistede og fremmede arter, samt prosedyrer for revegetering og eventuell opprettelse av nye vegeterte områder / biotoper

Nyttig informasjon for å vurdere risiko og for å hindre spredning av fremmede arter finnes blant annet hos Miljødirektoratet via denne lenken.

Her er andre nyttige lenker:

• Miljødirektoratet: Bevare og gjenopprette økosystemer og naturmangfold
• NTNU: Biologisk mangfold i arealplanlegging: Hvordan kan man gjøre fysisk planlegging til et sterkere verktøy for bevaring av biologisk mangfold på kommunalt nivå?
• Gravplassen: Planlegg for mer naturmangfold

Hvorfor?

Den norske anleggsbransjen er under et økende press for å finne løsningene som gir de utslippskuttene som trengs for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser.

Som entreprenør er vi avhengig av at bestiller legger til rette for å stimulere for at innovasjonstakten og optimalisering av miljøløsninger øker i den grad det er behov for. Vær en pådriver overfor byggherren og be om insentiver, kontraktsvilkår og kravspesifikasjon som gir det nødvendige handlingsrommet for innovasjon og optimalisering.

Hvordan?

• Foreslå oppstartsworkshop hvor dere signaliserer positiv holdning til innovasjon
• Vær positiv til forsknings- og utviklingsprosjekter
• Prøv ut nye løsninger innenfor kontraktens rammer
• Be om prosjekter med tidlig involvering av entreprenør

Hvorfor?

God planlegging er et viktig miljøtiltak. Optimalisering – fra design via konstruksjon og ut livssyklusen av prosjektet, inkludert vedlikehold og operasjon – har et stort potensial for reduksjon av klimagasser.

Den største muligheten Norge har for å redusere utslipp i anleggsektoren er å redusere antall meter vei- og bane som blir bygd og størrelsen på inngrepet på natur, vassdrag og miljø. Valg av konsept-, korridor- og trasé er en avgjørende beslutning for utslipp i konstruksjons- og driftsfase.

Hvordan?

Be om prosjekter med tidlig involvering av entreprenør slik at dere kan rådgi på optimalisering, hvor dere også kan benytte dere av deres kompetanse på drift- og vedlikehold.

Les mer om veikart for grønn anleggssektor her.