Kompetanseavdelingen skal ivareta medlemsbedriftenes interesser ved å påvirke utvikling av innhold i både offentlige og private utdanningstilbud slik at disse i størst mulig grad er i overensstemmelse med EBAs interesser og behov. Tilgang på tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er en forutsetning for å utvikle bygge- og anleggsnæringen, og ruste den for omstilling og bærekraftig vekst.

EBAs medlemsbedrifter har målsetting om å ha tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft fra alle utdanningsnivåer innenfor EBAs virkeområder.

I dag dekkes mindre enn halvparten av behovet for ny arbeidskraft i næringen gjennom videregående opplæring. Kun drøyt halvparten av de ca. 4200 som hvert år begynner på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk gjennomfører med fag- eller svennebrev i løpet av fem år, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. De fleste faller fra i løpet av de to første årene i skole. Økt rekruttering og bedre gjennomføring i skole vil være avgjørende for å skaffe nok fagarbeidere i årene fremover. Skal vi klare å møte etterspørselen vil norske entreprenører være avhengig av en solid og stor grunnstamme av egne fagarbeidere, lærlinger, fagteknikere, ingeniører og siv.ing.

Næringen tar selv et stort ansvar for å få dette til. Et flertall av EBAs medlemsbedrifter tar inn lærlinger, og blir gjennom dette en del av det offentlige utdanningssystemet. Det forventes at bedriftene stiller praksisplasser og læreplasser til disposisjon for samfunnet, og at man rekrutterer nyutdannede fagskoleingeniører, BIM-teknikere, ingeniører og sivilingeniører. I både NHOs kompetansebarometer og BNLs fremtidsbarometer svarer bedriftene at det fagkompetanse og ingeniørkompetanse de mangler.

Konkurransen om kontrakter innen både bygg og anlegg blir stadig tøffere. EBA er positive til at det offentlige gjennom lov og forskrift stiller krav til lærlinger og faglært arbeidskraft for å få tildelt større offentlige kontrakter. For EBA det viktig at det offentlige følger dette opp.

EBA vil sette mangfold i bygge- og anleggsnæringen i system:

Bygge- og anleggsnæringen er en mannsdominert næring, med en kvinneandel på 2 % i utførende ledd og ca. 9 % totalt i næringen.

Sommeren 2020 kunne vi lese om Ida på bygg.no og i Byggeindustrien. Det var ingen hyggelig lesing, og gjør ikke rekrutteringsjobben til bygge- og anleggsnæringen enkel. EBA startet høsten 2020 opp arbeidet med å lage et holdningsendrende e-læringskurs i mangfold og inkludering; Mangfoldsdugnaden. EBA opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra EBAs kompetanseutvalg, BNL, Seema AS, Statsbygg, Oslo kommune, Statens vegvesen, Skanska Norge AS, mangfoldsnettverket Diversitas, Mesta AS, Baneservice AS og JM AS.

Kurset ble lansert den 11. august 2021 av daværende Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V), og Byråd for næring og eierskap i Oslo kommune Victoria Marie Evensen (Ap).

Kurset ble lansert den 11. august av daværende Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V), og Byråd for næring og eierskap i Oslo kommune Victoria Marie Evensen (Ap).

Bidrar til fremtidens utdanning:

EBA har både eierinteresser og interesser i totalt 13 bygg- og anleggsfag, og vi er med på å forme fremtidens utdanninger innen bygg og anlegg. Vi deltar på mange arenaer der beslutningene tas. Både internt i NHO-fellesskapet, eksternt i dialog med faglige råd, utvalg og utdanningsmyndigheter. Målet med EBAs store engasjement for fag- og yrkesopplæringen er en fagutdanning tilpasset arbeidslivets behov, samt økt gjennomføring i utdanningene.

I forbindelse med Fagfornyelsen (Kunnskapsløftet 2020) har vi i 2021 har vi jobbet mye med nye Vg3 læreplaner i videregående opplæring. Vi har jobbet med, samt deltatt i læreplangrupper både med egne krefter og med representanter fra medlemsbedrifter og Byggopp.

EBA har avgitt høringssvar på totalt 22 læreplaner (Vg1, Vg2 og Vg3) i arbeidet med fagfornyelsen.

Vi har hatt en bred prosess med involvering av utvalg, bedrifter, regionforeninger og Byggopp.

I tillegg kommer deltakelse i læreplangrupper, arbeid gjennom Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk, egne møter med Utdanningsdirektoratet og med andre fageiere.

Fra høsten 2020 og til mai 2021 deltok EBA også i arbeidet med å revidere de nasjonale studieplanene for fagskoler, og vi var med i studieplangruppen som reviderer anleggsfaget.

I 2020 avga EBA omfattende høringssvar på to NOU-er:

NOU 2019: 25 Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring

NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

NOU 2019:25 ble til Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden. Den ble vedtatt i Stortinget 01. juni 2021. EBA opplever kompetansepolitisk gjennomslag for flere av våre innspill til både NOU 2019:25, og innspillene på stortingsmeldingen Fullføringsreformen før vedtak i Stortinget.

Kunnskapsdepartementet mottok over 700 innspill på NOU 2019:23.

Den 26. august kom høringen Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven.

Høringsfristen var 20. desember 2021. EBA hadde en transparent prosess med involvering av EBAs regionforeninger, EBAs kompetanseutvalg og Byggopp i arbeidet med høringssvaret. Det er i skrivende stund usikkert når Kunnskapsdepartementet vil offentliggjøre den nye opplæringsloven.

Søkertall videregående skole:

Søkertallene til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk hadde en økning på 1,05 % fra 2020 til 20210.

Pr. 1.mars 2021 var det 4334 søkere til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Pr. 1.mars 2020 var tallet 4289.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Lærlingplasser – søkertall fra 2003 – 2021:

Søkertallene til læreplass viser en positiv økning på 1,77 % i forhold til 2020. Pr. 1. mars 2021 var det 3 457 søkere til læreplass. I 2020 var søkertallet 3 397.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Flere jenter søker seg til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk: 

Det er 60 flere jenter som søker seg til Vg1 BA ift. 2020. Økningen fra 2020 til 2021 er på 17,05 %, fra 352 til 412.

Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler)

Teknologiske fag:

Søking til høyere yrkesfaglig utdanning skjer nå gjennom Samordna opptak. Det var i 2021 registrert 12 806 søkere. Ift. 2020 (9319) er økningen på 37,4 %.

Antall studieplasser har økt med 48,1 %, fra 8 817 studieplasser i 2020 til 13 061 plasser i årets opptak. En stor del av økningen i søkertall skyldes at langt flere studier lyses ut gjennom Samordna opptak for fagskoler i år – 494 studier i 2021, mot 318 i fjor. I fagskoleopptaket er det flest førstevalgssøkere til utdanningsområdene Teknologiske fag (6 559) og Helsefag (3 323). Kvinneandelen blant søkerne til høyere yrkesfaglig utdanning har økt fra 31,8 % i 2020 til 36,9 % i 2021.

Kilde: Samordna opptak

Høyere utdanning – høgskole og universitet

Realfag og teknologi:

Ved årets opptak har 19,1 % av alle søkere minst ett teknologistudium på sin søknad, og 9,7 % av alle søkere har et studium innenfor utdanningsområdet som sitt førstevalg.

Til teknologiske fag er det i år samlet sett registrert 15 005 førstevalgssøkere (opp fra 14 398 i fjor) til 6 608 planlagte studieplasser (opp fra 6 264 i fjor). Dette tilsvarer en prosentvis økning i antall førstevalgssøkere på 4,2 %, og en prosentvis økning i planlagte studieplasser på 5,5 %.

 I 2021 har 91 732 kvinnelige søkere og 62 356 mannlige søkere søkt opptak til grunnstudier ved universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak.  Dette utgjør en kvinneandel på 59,5 %. På samme tid i fjor var det registrert 89 473 kvinnelige og 61 311 mannlige søkere, noe som utgjorde en kvinneandel på 59,3 %. Dermed er det i år en økning i antall kvinnelige søkere på 2,5 %.

Kilde: Samordna Opptak.