EBA

Innhold

Ordrereservene er i ferd med å bli brukt opp, og altfor få nye oppdrag kommer ut i markedet. Coronaeffektene skyller nå innover Norges nest største næring med full kraft, melder eksperter i bransjen.

[Denne saken er publisert i Kapital 06.11.2020]

– Ordrebøkene er tynne, en veldig stor del av den private etterspørselen er borte, og de offentlige aktørene bruker for lang tid på å få viktige prosjekter ut i markedet. Det er nå coronakrisen treffer bygg- og anleggsnæringen for fullt, sier administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA).

2020 startet som et godt år og utsiktene var lyse, med høy aktivitet og solide ordrebøker, i bygg- og anleggsbransjen. Men forventningene ble snudd på hodet da coronapandemien inntraff i vår. 

Så langt i år har de fleste selskapene i bransjen klart seg bra, takket være de høye ordrereservene. Det er først nå de økonomiske effektene står for tur, og de er ventet å ramme med full styrke i vinter, samt i årene som kommer.

– I våre analyser blir både 2020, 2021 og deler av 2022 svært krevende for bygg- og anleggsbransjen, sier Sandberg.

Hun får støtte av analyseselskapet Menon Economics, som på oppdrag for EBA og landsforeningen NELFO har utarbeidet flere analyser av hvordan Covid-19 kan forventes å ramme den norske bygg- og anleggsnæringen de kommende årene.

– Vi forventer at etterspørselsvirkningene slår hardest ut i 2021, men det vil også være utslag i 2020, sier partner Gjermund Grimsby.

Han viser til at lavere renter, støtteordninger for næringsliv og permitterte, samt kompensasjon for kommunesektoren, har bidratt til å holde oppe etterspørselen i 2020. 

– Samtidig forventer vi i våre prognoser at mange bedrifter strammer inn livreimen, i tillegg til at kostnadene kommunene har knyttet til Covid-19 er ujevnt fordelt, slik at noen må redusere investeringene. Dette gjør at vi forventer et fall i investeringsaktiviteten også for 2020.

Investeringsbortfall på opptil 100 mrd.

Menons første analyse, som kom i mai, viste at byggenæringen sannsynligvis ville oppleve en samlet investeringsnedgang på mellom 100 og 140 milliarder kroner i perioden fra 2020 til 2022, sammenlignet med 2019-nivået. Beløpet ble nedjustert i den siste basisprognosen som kom i september, og er nå “bare” på 50 til 100 milliarder kroner.

– Dette er fortsatt svært store tall. Regner vi det om i arbeidsplasser, tilsvarer 50 milliarder kroner i tapt aktivitet rundt 20.000 årsverk direkte i bygg- og anleggsnæringen, og ytterligere 27.000 årsverk i tilknyttede næringer, forteller EBA-sjefen.

Prognosen tilsier et investeringsbortfall på 50 milliarder kroner dersom situasjonen bedrer seg relativt raskt, mens den er på 100 milliarder kroner hvis det skulle komme nye perioder med nedstenging. Gitt de nye innstrammingene som kom i slutten av oktober, kan situasjonen helle mer mot det siste tallet i en bransje som ellers har vært svært stabil.

Dro inn nesten 300 milliarder i fjor

I flere år har bygg- og anleggsbransjen nytt godt av et sterkt bolig- og næringseiendomsmarked, fallende renter og offentlig satsing innen anlegg. Det har gitt grobunn for høy aktivitet og vekst i de fleste markeder over lang tid.

– Det har vært et par skjær i sjøen, med noen finanskriser og dotcom-boble, men alt i alt har bransjen vært i en kontinuerlig oppgangsperiode med meget gunstige vekstforhold, sier analytiker Simen Mortensen i DNB Markets.

2019 var intet unntak. Kapitals oversikt over de 100 største selskapene i bransjen viser en samlet omsetning på 295 milliarder kroner i året som gikk. Det er en økning på 6,2 prosent, opp fra 278 milliarder kroner året før. Det totale overskuddet til bedriftene, etter at kostnader og skatt var betalt, endte på 7,7 milliarder kroner i 2019, en stigning på 4,7 prosent fra året før.

– 2019 var i all hovedsak et godt år for byggnæringen, selv om det er store forskjeller innad i de ulike markedene og regionene i landet, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening (BNL).

I topp 100-oversikten kunne styrelederne i 72 av selskapene skrive under på driftsinntekter over milliarden da 2019-regnskapene ble signert. Seks av disse kunne skilte med en tosifret milliardomsetning.

På toppen av listen, målt etter omsetning, troner de børsnoterte selskapene Veidekke, AF Gruppen og Skanska. Trioen sto for rundt en fjerdedel av den totale omsetning til alle de 100 bedriftene på listen.

– Rekordhøy ordrereserve

Entreprenør- og industrikonsernet AF Gruppen omsatte for 22,6 milliarder kroner gjennom fjoråret, en økning på rundt 20 prosent fra året før. Forventningene til 2020 var fortsatt lønnsom vekst og kontinuerlig utvikling innen alle forretningsområdene. Og til tross for nedstenging og en rekke strenge påbud fra myndighetene har milliardkonsernet klart seg bedre enn man kunne frykte, forteller konserndirektør Ida Aall Gram.

– Dette skyldes i stor grad våre ansattes evne til å finne gode løsninger og sikre god drift. Heldigvis har vi unngått de verste scenarioene som ble skissert i første kvartal, knyttet til en langsiktig svekket norsk krone, begrenset tilgang på utenlandsk arbeidskraft, lavt investeringsnivå og utsatt oppstart av nye prosjekter, sier hun.

– Hva tenker du om regnskapstallene for AF Gruppen i 2020?

– Vi har lagt bak oss et krevende halvår med høy aktivitet, men vi er ikke fornøyde med lønnsomheten for første halvåret. Ordrereserven er imidlertid rekordhøy, og lønnsomhetspotensialet i pågående prosjekter er godt. Som i tidligere år forventer vi økt lønnsomhet i andre halvår, sier hun og legger til:

– For vårt vedkommende har vi merket begrenset effekt for året under ett. Det er høy aktivitet i markedet, og vi bruker mye kraft på å finne bedre og mer fremtidsrettede måter å skape verdier på.

Det store usikkerhetsmomentet

Rett før coronakrisen traff landet gjennomførte Byggenæringens Landsforening en medlemsundersøkelse. Den viste at bedriftene var optimistiske og skulle ansette ved inngangen av året. Men samtidig fremkom det at lønnsomheten var lav, og flere svarte at de ikke ville tåle store svingninger i økonomien. Selv om krisen så langt har rammet bygg og anlegg i mindre grad enn mange andre næringer, er faren langt fra over, mener BNL-sjef Sandnes.

Ferske tall fra interesseorganisasjonen viser at hele 45 prosent av bedriftene har lavere ordresituasjon nå sammenlignet med i fjor. Men samtidig er det også en økning av bedrifter som har høyere ordrereserve, noe som kan reflektere forskjeller mellom fylkene og de ulike bransjene.

Et enda større fall i ordreinngangen er ventet, ifølge DNB-analytiker Mortensen.

– Det er en etterslepende bransje. Så langt har ordreinngangen vært litt svakere, men vi har ikke sett de store fallene i selskapenes ordreinngang helt ennå. Jeg tror ikke vi vil se særlig påvirkning i regnskapene i år, i forhold til hva som har vært estimert før coronakrisen inntraff. Effektene vil slå hardest ut i regnskapstallene til neste år og inn i 2022, sier analytikeren.

Partner Gjermund Grimsby i Menon Economics er på sin side redd for at de nye innstrammingene fra myndighetene, som trådte i kraft i slutten av oktober, kan føre til negative langsiktige effekter i bransjen.

– Det er stor usikkerhet om hvordan den siste runden med innstramninger i smitteverntiltak vil slå ut for bransjen. Bygg- og anleggsnæringen er ikke så kraftig direkte berørt, men samtidig er det en fare for at flere nå vurderer at begrensningene på økonomien vil være mer langvarige, og at de derfor setter investeringsaktiviteten på hold. Dette vil i så fall slå negativt ut for bygg- og anleggsnæringen, og være noe vi først vil se om noen måneder, når ordrebøkene går tomme, sier Grimsby.

Ønsker oppdrag, ikke støtte

Før Covid-19 var høy konkurranse og stigende kostnader de største utfordringene for selskapene i bygg- og anleggsbransjen. Nå er situasjonen en helt annen, mener flere av ekspertene i bransjen.

– Den største utfordringen bransjen nå står overfor er å beholde ordreboken og de ansatte, sier Simen Mortensen i DNB.

Selv om konkurser og oppsigelser er uunngåelig, viser både historien og analysene at bygg- og anleggsnæringen er et område hvor myndighetene kan få svært gode effekter av motkonjunkturtiltak, ifølge EBA-sjef Kari Sandberg.

– Det har også vært vårt budskap til både regjeringen og Stortinget gjennom hele krisen. Byggenæringen ber ikke om støtteordninger, de ber om oppdrag. Rundt om i hele landet har vi en lang rekke viktige og lønnsomme byggeprosjekter som venter på å bli realisert. Vi ber bare om at disse kommer ut nå, sier Sandberg.